Cognac grand cru finnes det? - Javisst, forteller Michel Vallet, 5. generasjon eier av Château Montifaud som i følge Vallet er midt i hjertet av Cognacs edleste jordsmonn. Han fortsetter: - Ordet champagne er en omskrivning av ordet campanien som er betegnelsen på en type kalkstein som er spesiell for Charente. Og som kun finnes på åskammene hvor nordre Petite Champagne og søndre Grande Champagne møtes.
|
Nøyaktig her har Vallet sine 50 hektar med vinmarker som omkranser Château Montifaud. Det er kun tre landsbyer i Cognac som har ordet Champagne i navnet, og to av dem er Jarnac-Champagne i Petite Champagne, hvor Château Montifaud ligger, samt Angeac-Champagne i Grande Champagne. - Hvis du trekker en strek mellom disse landsbyene, finner du også det beste jordsmonnet, hevder Vallet.
Kun egne druer
Jordsmonnet er i følge Vallet avgjørende for kvaliteten på den endelige cognacen. Denne spesielle kalksteinen gir et floralt preg. Dessuten er jordsmonnet så magert at avlingen er langt lavere enn det som er gjennomsnittet i Cognac. Dette forholdet gir som kjent bedre konsentrasjon i vinen og mer smak i den ferdige cognacen.
På Montifaud brukes kun druer fra egne vinmarker. Druene presses svært forsiktig. Under gjæringen holdes det nøye kontroll med temperaturen, på samme måte som for en hvilken som helst bordvin. I følge Vallet er dessverre ikke all vin som brukes i cognacindustrien av like god kvalitet.
Når vinen er ferdiggjæret, oppbevares den på bunnfallet frem til og også gjennom hele destilleringsprosessen. - På denne måten fremheves det florale preget og vi oppnår en fruktig og kompleks vin som gir en cognac med stor smaksrikdom, finesse og lengde, forklarer Vallet.
I Cognac må all vin være destillert før 1. april året etter høsten, men Vallet starter destilleringen så raskt som mulig. Han er nøye med å la vinen gjennomføre den malolaktiske gjæringen først for derved å få en rundere og rikere råvare for cognacen. Vallet poengterer videre at det er viktig å smake på produktet gjennom hele destilleringsprosessen for å unngå å få med de tunge aromakomponentene.
Også modningen av cognacen tillegges stor vekt. Vallet bruker kun fat av Limousin-eik. Og i svært liten grad nye fat da aromaene fra treet ikke må dominere det florale preget. Vallet lar de unge cognacene ligge ett år på nye fat og flytter de deretter over i eldre fat. Dette er særlig viktig da han lar cognacen modnes langt lenger enn loven krever for de ulike kvalitetene. Montifaud VSOP (kr 396, varenr. 34975, bestillingsutvalget) har 8-10 år på fat bak seg. Den er svært fruktig, bløt og rund med en lang avslutning preget av tørkede, gule frukter.
Årgangscognac
Den overgås ikke uventet av Napoléon (15-18 år) som blant annet har hvit sjokolade i duften og en svært elegant smakskurve. Det har også den fyldige XO''en (kr 532,40, varenr. 32448, bestillingsutvalget) som er en blanding av årgangene 1963, 1965 og 1967. Trepreget er dempet og mer krydret enn den søtlige eiken som jo ofte er tilstede i en XO. Denne er i salg her til lands fra november 1999. Enda mer krydret er år 2000-cuvéen. Den har i tillegg masse sjokolade og frukt i avslutningen. Komposisjonen er cognacer fra 1974, 1976 og 1977.
Montifaud har for øvrig spesialisert seg på årgangscognac; et produkt som ikke er særlig populært i Cognac og som er offer for meget streng kontroll. Fatene er plomberte for at svindel ikke skal være mulig. Og for tiden er det 1973 som er tilgjengelig. Vallet er ikke i riktig posisjon til offentlig å kritisere dette systemet siden han gjennom flere år har vært president i Comité Interprofessionel du Cognac, rådet som samler områdets produsenter, selv om vi tydelig kan lese, av en misbilligende rynke på nesen, at han ikke er helt fornøyd med hvordan lovverket behandler årgangscognac
|
Château Montifaud er ikke noe slott i tradisjonell forstand. Bruken av château-navnet er reservert for Cognac- områdets eldste familier som fortsatt eier og driver sine cognachus, totalt 14. Vallet-familiens historie strekker seg minst så langt tilbake som 1830. Da var Michels tippoldefar Pierre sjef for cognacen. Hans etterlatenskaper i form av åtte flasker destillert i dette året finnes fortsatt i Montifauds kjeller. De er selvsagt ikke for salg, men det er en rundt hundre år gammel blanding av cognacer hvor det yngste elementer er fra 1904. Disse cognacene reduseres selvsagt ikke i alkoholstyrke før de blandes og tappes i krystallkarafler. Pris ex-cellar er faktisk "bare" et par tusen kroner. Hvis vi forutsetter at familien har vært like dyktig gjennom alle generasjoner, må Heritage Maurice Vallet som cognacen heter, være alldeles utmerket.
