Veien til topps har imidlertid vært full av hard jobbing og forsakelser. Likevel, gleden over å stadig lære noe nytt og ha hobbyen som arbeid samt en samboer og arbeidsgiver som gir sin fulle støtte er viktige drivkrefter, kombinert med at han er en skikkelig stayerevne, gjør at han snart er i gang med å forberede seg foran neste års konkurranser.
I perioden fra september og frem til NM for vinkelnere i mars og deretter nordisk kommer Dan Lystad til å bruke 80-100 timer i måneden på studier. - Når det kommer på toppen av lange arbeidsdager i en hektisk tid for restaurantbransjen, kan det være vanskelig å holde motivasjonen oppe.
Derfor er jeg veldig takknemlig for å ha en tålmodig samboer som har forståelse for hvorfor jeg gjør dette, og som også engasjerer seg og driller meg i vinfaglige temaer, sier han, som til daglig er vinkelner på Le Canard i Oslo.
Den store studieinnsatsen skremmer nok mange fra å kaste seg på konkurransekarusellen.
- Det er helt nødvendig for å kunne hevde seg internasjonalt samtidig som det er nesten umulig å nå helt til topps for oss nordboere. For det første mangler vi nærheten til de vinproduserende områdene. Lenger sør i Europa ligger vinmarkene rett utenfor dørstokken, og det kreves lite forberedelser og tid for jevnlig å få tilførsel av relevant kunnskap, sier Lystad og fortsetter:
Nesten suspekt
-Ta Enrico Bernardo som vant Trophée Ruinart i år, han har Eric Beaumard, tidligere europamester, som mentor, samt en verdensmester, Philippe Fauré-Brac, som rådgiver. Han har tett kontakt med Guiseppe Vaccarini, sjefen for verdens sommelierer, og tilbringer flere måneder i året til studier, både via bøker og sammen med vinprodusentene.
Men så er da prestisjen knyttet til en slik tittel langt høyere på kontinentet enn her. Å konkurrere i vinkunnskap er nesten suspekt. - Her ville en slik seier dessverre fortsatt vekke begrenset oppmerksomhet, og overhodet ikke nå opp til interessen som en verdensmester i kokkekunst oppnår. Og det til tross for at det er langt lettere å vinne kokke-VM for en nordmann, enn det er for en vinkelner å gjøre det samme, hevder Lystad.
Men også mulighetene til å få økonomisk støtte for ambisiøse vinkelnere er svært begrenset.
- Vi får ikke en gang fradrag for studieturer vi betaler av egen lomme fordi skattemyndighetene regner ikke en reise til en vinregion for noe annet enn ren fornøyelse.

Det er skikkelig urettferdig sammenlignet med hvilke muligheter kokkene gis, sukker Lystad.
Han får imidlertid ikke fullrost sine nåværende og tidligere arbeidsgivere når det gjelder støtte og oppfølgning. Samt noen andre bedrifter og personer knyttet til bransjen. - Jeg har vært veldig heldig, sier han.
Talentjakt
Det er nok derfor han følger nøye med sine yngre kolleger for å jakte på mulige talenter som kan følge i hans fotspor. - Det viktigste er å skape lyst til å lære mer, til å lese, til å forstå at det skal så lite til av daglig innsats ved å benytte alle ledige stunder til å ta fram fagbøkene. Dernest må du motivere økonomisk i den forstand at økt kunnskap gir bedre betingelser over tid. For tiden er Petter Haugen min kandidat. Han har servitørutdannelse fra Hotell Bristol og kokkeutdannelse fra Le Canard og skal nå begynne på vinkelnerstudiet, for øvrig akkurat slik som jeg, og imponerer meg stadig med sin evne og vilje til å ta til seg lærdom, forteller Lystad.
Han er stolt over å bidratt til å motivere Robert Lie, vinkelner på Statholdergaarden, til nå å kunne hevde seg helt i Norges-toppen: - Han er kjempedyktig, og jeg vet at han kommer til å bli en tøff motstander i NM. Dessuten håper jeg at han vil fortsette, for han kan nå langt, sier Lystad og fortsetter:
- Det som mangler for de fleste når de begynner å konkurrere er drilling i serviceteknikk, for det er ikke til å komme fra at det å jobbe og det å konkurrere på dette feltet er to vidt forskjellige ting.
Lojal og stabil
Det var aha-opplevelsen rundt betydningen av å servere riktig vin til maten, og vice versa, som trigget Lystads interesse for vin. - Som kokkelærling for tolv-tretten år siden var min erfaring med vin lik null, det var øl og Jägermeister som var tema når vi snakket om alkoholholdige drikker, forteller han. Men etter læretida på Hotel Continental var interessen vekket, og etter et år i militæret i Nord-Norge hadde han pløyd gjennom en god del vinlitteratur som ga mersmak.

Neste stopp var vinkelnerstudiet i Stavanger som ble fulgt opp av et opphold i England.
- Møtet med sommelierene på topprestaurantene i London åpnet øynene mine for at jeg lå langt etter. Jeg benyttet anledningen til å gå på forelesninger, og deretter har jeg stort sett ikke holdt på med noe annet, utover å jobbe selvsagt, ler Lystad.
Han tilhører de lojale i bransjen med tre arbeidsgivere på sju år. - For meg er det viktig å jobbe noen år på hvert sted for å få en stabilitet i måten å arbeide på, det tar tid å etablere et godt teamarbeid mellom sal og kjøkken, bli trygg på konseptet, lære kundekretsen å kjenne og skape tillit hos kundene. Dette er det altfor lite av i bransjen. Det er umulig å gjennomføre et helstøpt konsept med ansatte som slutter etter et halvt år og som ikke kjenner ansvar for at bedriften skal lykkes, sier Lystad.
Som heller ikke går av veien for å hevde at de kokkene i landet som virkelig kan noe om mat og vin i kombinasjon kan du telle på en hånd. Med bakgrunn som kokk med vinkunnskap vet han hva han snakker om.
Optimale mat- og vinkombinasjoner opptar mye av Lystads tid og samarbeidet med kjøkkensjefen Trond Andresen er nært. Åtte av ti gjester tar dagens meny hvor alle sju rettene får følge av en egen vin. Og da sier det seg selv at kombinasjonen må sitte. Slik får gjestene prøvd mange viner de neppe hadde turt eller kommet på å velge selv. - Det er det som er jobben til en vinkelner. Jeg kan ikke fordra de stedene hvor gjestene får et vinkart plassert i hånda og dermed blir overlatt til seg selv, poengterer han.
Store opplevelser
Lystad er veldig opptatt av å utvikle og bygge opp en vinkjeller som er både økonomisk rasjonell og som samtidig er tilpasset menyen både i øyeblikket og fremtiden. - Altfor mange vinansvarlige kjøper en masse viner bare fordi de er store og ettertraktede men som overhodet ikke passer til verken menyen eller stedet. Når de så får kjøpestopp av eierne, går de lei og slutter, og da sitter de som overtar med en vinkjeller som er umulig å få lønnsom. Eller så kan også det motsatte skje når restauranten mangler et langsiktig perspektiv,nemlig at alle de store vinene er solgt med en gang, lenge før de er drikkeklare. Og når gjesten kommer tilbake og gleder seg til gode viner, er det bare standardviner igjen, og da spørs det om han kommer flere ganger, hevder han.
Alle som kjenner Lystad vet at han liker store viner. Derfor er det også det som preger hans liste over minneverdige mat- og vinkombinasjoner. - Som regel er det det enkleste som er det beste. Hvit trøffelrisotto med Barbaresco Riserva 1990 fra Bruno Giacosa, pannestekt andelever med glaserte epler og Meursault 1988 fra Comte Lafond eller hummer naturell med en god champagne er smaker jeg ikke glemmer. Enkel tilberedning og servering, ja, men vinglassene må alltid være perfekte, avslutter Dan Lystad.