I 1993 introduserte Paolo Scavino den horisontale og bevegelige gjæringstanken i Piemonte, en helt ny metode som nærmest har revolusjonert vinifiseringen av ikke bare den utfordrende og tanninrike nebbiolo men også barbera og dolcetto, det to andre viktige druene i regionen.

- De sakte bevegelsene gjør at druesteinene synker til bunns og dermed bidrar i liten grad med sine bitre tanniner. Mesteparten av tanninene i den ferdige vinen kommer derfor fra skallet, og resultatet er en vin som er langt mindre aggressiv i sin ungdom, påpeker Enrica Scavino som arbeider tett sammen med faren i det lille og kvalitetsorienterte huset Paolo Scavino.

- Pumping av vinen er bannlyst her i huset for da kan steinene knuses og bitterstoffene komme ut i vinen, sier Enrica og fortsetter: - Nebbiolo gir verdens mest elegante vin men den må pleies med omhu. Derfor er vi forsiktige med fatbruken. Siden nebbiolo ikke bør tilbringe mer enn et par måneder i ståltank, foregår den malolaktiske gjæringen i eik. Nebbiolo trenger nemlig fatet for å sikre en god balanse i vinen. Men fat betyr ikke barrique. Vi har imidlertid kastet ut de gamle botte og bruker 50 hl nye franske fat som vi tenker å erstatte etter 4-5 år.

Som de fleste andre startet Scavinos historie som moderne vinhus først ved slutten av 50-tallet da Paolo gikk over til å selge vinen i flasker. Det er likevel i de siste årene at ekspansjonen har funnet sted. I dag regjerer far og datter over 20 hektar, hvorav mye nypløyd mark, i kommunene Barolo, La Morra og Castiglione Falletto.

- En del av de nye vinmarkene måtte vi plante helt på ny. Parallelt bytter vi ut plantematerialet sakte men sikkert i våre etablerte vinmarker. Gjennomsnittlig alder for vinstokkene er 20 år og det er optimalt. Det er også beliggenheten, god drenering og godt med vind reduserer behovet for kjemikaliebruk til et minimum. Men vi orker ikke alt byråkratiet for å kunne satse fullt og helt økologisk, understreker Enrica.

Barolo og La Morra gir bløtere tanniner og mer elegante viner på grunn av jordsmonnet med høyere sandinnhold. Men det er cru'et i Castiglione Falletto ved navn Bric del Fiasc som siden 1978 har vært Scavinos stolthet. Og med god grunn for serien fra 1996 og frem til og med 99 (de to siste årganger er smakt som fatprøver) viser med stor tydelighet at dette er et håndverk som familien behersker. Hvert år er preget av stor grad av individualitet med en fellesnevner som er kraft og intensitet.

1997 er selvsagt som det varme og generøse året det var, en betakende vin med masser av søte bær og fine modne tanniner. Motsatsen er 96 og 98 som er langt friskere men også mer maskulin, særlig den første, i stilen. 99 er fyldig og yppig med mye av alt, en virkelig sjarmør som vi fortsatt må vente et par år før vi ser i flaske.

Husets nye storsatsing fra og med 96-årgangen er Carobric som er et fantasinavn for en vin laget av druer fra vinmarkene Cannubi i Barolo samt Rocche og Bric del Fiasc i Castiglione. En i særdeleshet kompleks og elegant vin som nå er å få i 97-versjon her til lands. Det er egnet uttrykk for den flotte Barolo Rocche dell'Annunziata (La Morra) som bare lages i et antall av ca 2800 flasker i gode år. Som du dermed må lete lenge etter.

Det er imidlertid ikke bare nebbiolo familien har grepet på. Barbera d'Alba 1998 skiller seg ut fra baroloene gjennom fatbruken. Men til tross for at det her er inntil 50 prosent ny eik, er fatinnslaget veldig godt balansert. For vinen byr på en enorm smaksbredde og -kraft som støttes opp av en utrolig bra syrestruktur. Ingen pusebarbera med andre ord. Som kjent er barbera glad i sol og varme samtidig som den har gode syrer, men i varme år som 97 kan det rett og slett bli for mye. Derfor virker 98 langt mer spenstig og harmonisk.

Corale er en blandingsvin med halvparten nebbiolo, resten barbera, cabernet og litt merlot alt fra Castiglione og Barolo. En veritabel sødmefylt bærkompott i blandet jordlige aromaer med krydrete tanniner og gode syrer. En kraftpakke som imponerer i blindsmakinger men som ikke akkurat er tilpasset det lokale kjøkken. Det kan heller ikke sies om husets hvite eksperiment Sorriso som er en miks av sauvignon og chardonnay. Stor, fet og smaksrik men likevel med nok friskhet til at du kan nikke anerkjennende. Men dette er ganske langt unna Scavinos varemerke.

De beste cruene er Bussia, Ginestra og Santo Stefano i Monforte, Lazzarito og Vigna Rionda i Serralunga, Rocche, Villero og Monprivato i Castiglione Falletto, Cannubi, Sarmazza og Brunate i Barolo, Rocche og Cerequio i La Morra.

De øvrige kommunene Novello, Cherasco, Grinzane Cavour, Verduno, Roddi og Diano d'Alba gir lettere baroloer selv om det er til dels store forskjeller kommunene mellom.

Barolo DOCG gir mulighet til å blande inn inntil 15 prosent av tidligere årganger i hver årgang. En mulighet som utnyttes i varierende grad men selvsagt helst i svake år. Barolo-lovverket er relativt strengt hva angår hvor stor avling som kan tas ut. Maksimum er 52 hl/ha. Med ca 1250 hektar er årlig produksjon på rundt knappe 8 millioner flasker.

Foto: Jan H. Amundsen