Opprinnelsen til gin kan dateres tilbake til det 16. århundre i Nederland, der Franciscus de la Boe (også kjent som Sylvius fra Leyden) etter sigende var den første som smakssatte brennevin med einerbær. Selv om denne historien ikke skulle stemme, ble den nye drikken snart populær. Utover å skjule den opprinnelige smaken av dårlig sprit, var einerbærets legende virkning kjent, noe som også økte salget.

Gin på Vinmonopolet

Klasser og kvaliteter

I dag finnes det to godkjente klassifiseringer av gin; Gin og Distilled Gin. Den første varianten produseres ved å blande einerbæravkok med sprit. En del av disse produktene holder relativt lav standard, og vi har registrert ginen omtalt som badekarvarianten - noe som henspeiler på den forenklede produksjonsmetoden.

En mer korrekt beskrivelse er nok cold compounding som er en maserasjonsteknikk. Metoden gir mer bitre og grove aromakomponenter i og med at aromatene ikke er med i destillasjonsprosessen hvor kun de mer flyktige komponentene blir med.

Distilled Gin produseres ved å tilsette einerbær og andre krydre til kvalitetssprit. Her benyttes pot still ved destillasjonen, og resultatet er et produkt av høy kvalitet. Vanligvis blir spriten som benyttes til Distilled Gin destillert to ganger. Hos Bombay Spirits Company lar de dessuten spriten gå gjennom kolonnen en tredje gang før de er fornøyd med resultatet.

Det finnes for øvrig tre varianter av Distilled Gin; London Dry Gin, Plymouth Gin og Old Tom. Dry Gin eller London Dry Gin er den mest populære varianten på grunn av lettere smak og innslag av forskjellige krydre. Navnet beskriver gintypen, men kan for øvrig produseres hvor som helst på kloden.

Plymouth Gin kommer - selvsagt - fra Plymouth. Denne varianten har noe tyngre karakter og sterkere smak enn variantene fra London. Til slutt har vi Old Tom som er noe mer aromatisert og har en aning sødme. I Norge ligger denne varianten på en andreplass omsetningsmessig.

Felles for alle tre variantene er at de ikke skal ha lavere alkoholinnhold enn 37,5 volumprosent. De fleste merkene ligger litt over dette, fra 40 til 47 volumprosent.

I tillegg har vi Geneva (genever) som produseres i Nederland, selv om det hersker noe uenighet om denne varianten skal kalles gin. Geneva modnes for å få kraftig smak. Av den grunn er den nederlandske varianten ofte benyttet som aperitiff eller snaps i motsetning til gin som så å si alltid blandes med andre ingredienser.

Flere gode artikler om brennevin

Krydderkurven

Det er kun fire slike destillasjonskolonner i verden, og samtlige benyttes til produksjon av Bombay Sapphire og Bombay Dry Gin. Råstoffet for spritproduksjonen er utelukkende skotsk kvalitetshvete. I kolonnen varmes satsen opp og alkoholen fordamper.

Men i stedet for å gå rett til kjølekolonnen, blir alkoholdampen ledet gjennom en lukket tank der krydderurtene ligger pakket i separate kamre, den såkalte krydderkurven. I følge destillatøren hos Bombay Spirits Company blir resultatet et helt annet når det er alkoholdampen som tar med seg krydderaromaene i stedet for at alt "kokes" samtidig.

Verden rundt

Mens noen av smakstilsetningene er ganske så vanlige, vil vel de fleste klassifisere cubeb-bær og paradiskorn som eksotisk.

Bombay Sapphire London Dry (30672) holder 40 prosent i Norge, mens den som selges eksempelvis på tax-free holder 47 prosent, og ettersmaken er elegant og ren uten den stikkende smaken av alkohol på tungen.

Selv om all gin er smakssatt med einerbær som hovedingrediens, samt koriander, angelica-rot og sitron eller appelsin, gir de ti smakstilsetningene i Bombay Sapphire en annen smaksopplevelse.

Ginkrydrene

Einerbær skal i følge loven være den mest dominerende smakstilsetningen i gin. Navnet gin kommer av genièvre, det franske navnet på einerbær. Dette tok nederlenderne med seg hjem og lagde genever.

På turen over den engelske kanalen mistet produktet noen bokstaver, og vi hadde fått gin.

Ingrediensene:

• Einerbær har en bittersøt karakter med innslag av kamfer, ananas og banan.

• Angelica-roten (kvann) lukter musk og er like viktig i gin som salt er i matlaging og har i tillegg en aromasammensetning hvor ananas er bestanddel.

• Cassia-bark er den aromatiske barken fra en kaneltretype som vokser i Sørøst-Asia. Barken tørkes og males, og aromaen er sterkere enn hos vanlig kanel.

• Lakrisroten tørkes og males og gir en frisk og lett aroma.

• Paradiskorn tilhører pepperfamilien og har i tillegg til pepperaroma et snev av lavendel.

• Cubeb-bærene tilhører også pepperfamilien, og de små rødbrune bærene dyrkes på Java. Utover pepperaromaen, finnes også litt sitron og ananas.

• Iris-rot har en aroma med karakter av jord, men også duft av fiol og te.

• Mandlene som benyttes er bitre, og mandeloljen frigjøres ved maling av mandlene.

• Korianderfrø er et av verdens eldste krydder og mye brukt i Østens kjøkken. Koriander har et mykt innslag av sitron, salvie og ingefær.

• Sitronskall brukes i all gin, og det er i skallet at sitronoljen og de andre sitrusaromaene sitter.