Nordens appelsin ble vi som var små på 60- og 70-tallet fristet, eller rettere sagt truet, med. Rå kålrot skulle knaskes mens datidens eksotiske frukter som importepler og appelsiner var dyre og mindre tilgjengelige.
Smaksintens og kjøttfri
Lite ante vi at røtter skulle bli moderne 30-40 år etter. Faktum er at alt som vokser under jorden har fått et nytt liv i det moderne kjøkken. Og det passer jo perfekt i disse dager mens mange prøver fortvilt å lære seg å spise og ikke minst like kjøttfrie alternativ.
Grønnsakskarbonadene er så kjøttfrie som de kan bli, men ikke mindre saftige og gode av den grunn. (Dog ikke helvegetar siden den inneholder så vel egg som ost - mens her finnes det jo gode erstatninger). Skikkelig tilberedning er det som skal til, og da kan du overtale selv dem med størst abstinens.
Kanskje det hjelper om du frister med noe godt å drikke til? Øl bruker å hjelpe og er veldig godt til. Her finnes det flere løsninger i kategorien pale ale. EGO I am Citra er et morsomt alternativ med intense appelsin- og tropisk fruktaromaer, men som fungerer godt til denne type mat.
Birrificio Il Mastio Rifle er fyldigere og rikere på alle måter, uten å bli for kraftig. Voss Bryggeri Oregonian er nydelig til. Men du må like den aromatiske stilen. Foretrekker du en mer dempet aromastil og ikke for sødmefylt maltpreg, er Ringnes Extra Gold et godt alternativ.
Det er ellers bare tull at det ikke lar seg gjøre å drikke vin til grønnsaksretter. Du må bare litt selektiv. For en grønnsaksvin må ikke by på uttalte tanniner om den er rød, derimot bløt, lett sødmefylt, frisk og saftig. På samme måte som et øl ikke må være for ekstrem når det kommer til humle og ikke for kompakt i maltpreget. Men derimot ha en lett sødme, passe friskhet og rund munnfølelse.
Årsaken er at grønnsaker ikke inneholder fett, kun det som tilkommer gjennom tilberedningen. Dessuten utvikles sødmen i grønnsakene, og særlig rotfruktene, med varmebehandling. En sødme som balanseres med syrer i form av sitron, vin eller eddik i tillagingen. Derfor må ikke vinen eller ølet som skal nytes til ha for mye tørrstoffer hvilket vil ødelegge denne fine balansen.
Fruktsødme gjør susen
Ukens grønne vri er dessuten svært smaksintens og drikkefølget må dermed ikke være for lett. I jakten på en hvitvin måtte samtlige helt knusktørre kandidater melde pass. Her trengs både litt sødme og syre. Og ikke alkoholsødme. Når en hvitvin når opp i 13 og 13,5 prosent alkohol, blir den som ofte for tung, særlig hvis den i tillegg har fatpreg. Nei, våre grønnsaker må ha renere frukt og god friskhet med en bitte liten touch restsødme. Og det finner vi i den vellagete tyskeren Kühling-Gillot Qvinterra Riesling Trocken som er ganske så tørr, men som har fin sødme i frukten - og dermed glir som mykt smør gjennom retten og tilbehøret.
Rimelige rødviner
Selv om tanniner er uønsket, er det mulig å finne gode røde alternativer. Beaujolais og druen gamay er supert til vegetarmat. Og Ch. Cambon Beaujolais Village er en favoritt. Dette er en vin laget etter naturvinprinsipper hvilket passer godt inn til en slik meny.
En valpolicella som Zenato Valpolicella Classico Superiore fungerer også veldig godt til - på den saftigere lette siden. Det gjør også den noe fyldigere Rubinello Vajol Valpolicella Classico.
