Fransk hjelp

- En «bieffekt» av de økologiske dyrkingsmetodene er at du får mer ødelagt frukt. Min franske venn hevdet at «for mye sider ikke var av det gode - du bør destillere». På den tiden var dette selvsagt mest en fleip, men vi ble ikke helt kvitt tanken, og resultatet ble at vi gjorde en avtale med Arcus om prøvedestillasjon. Denne batchen ble lagt på eikefat samme år, men resultatet ble ikke helt som forventet - først og fremst på grunn av fat med for mye vinrester.

- Da lovverket ble endret, søkte vi om destillasjonsløyve - og i dag står en ekte «alambic de colone» signert fagmannen Alain Lagorsse, i det gamle uthuset, forteller Egge.

Lagorsse er ikke bare kolonneprodusent, men også «reisende i destillasjon» med lokale bønder i Normandie som kunder. Han kjenner derfor svært godt produksjonsgangen fra eplet plukkes til destillatet legges på fat. I 2007 ble den første runden med Egge Eplebrennevin destillert i Lier under kyndig veiledning fra Herve Duclos, og resultatet kan testes i disse dager.

Alkoholinnholdet på destillatet er fra 65 til 75 prosent, noe som Marius Egge holder for å være det optimale for å få med mest mulig fruktsmak fra sideren over i det ferdige destillatet.

Alambicen består av tre deler. Den første er en kjele med varmekilde. Så ledes dampen over i en sylinder der temperaturfall og horisontale plater gjør at kun de ønskede alkoholene går videre til kjølespiralen. Destillasjonsapparatet er en smule ulikt de «fastmonterte» en ellers finner i Calvados i Frankrike, og er nok utviklet for litt enklere transport og etter modell fra mobile destillerier.

Vann er viktig i all produksjon av næringsmidler, og Egge gård har sitt eget vannverk fra den lokale Øksnebekken. Kilden ligger cirka halvannen kilometer nord for gården, og vannet benyttes i alle stadier av brennevinsproduksjonen.

Den store forskjellen er at det kun er brukt norske epler - og ikke den tradisjonelle sammensetningen av bitre, søte, syrlige, sure og bittersøte. Mens det i Calvados finnes rundt 800 forskjellige epletyper som er delt inn i fem familier, er det bare en håndfull sorter i Lier der 80 prosent er Gravenstein og Aroma - noe som ifølge Egge gir en litt annen smaksretning enn produktene fra Pays d'Auge.

Egge Eplebrennevin som holder 40 prosent, er et ærlig og usminket, tidsriktig produkt - uten tilsetninger av annet enn det destillatet har fått med seg fra innsiden av eikefatene. Syreinnholdet i råvarene er bortimot optimalt, og det er dette som er med på å bygge den fruktige smaken i sluttproduktet - der en også har en anelse krydder og fat.

I dag har Marius Egge 28 fat «i stallen», men planen er å utvide smått om senn. I Frankrike må eplebrennevin lagres i minimum to år før det kan betegne calvados.

- Jeg liker et ungt eplebrennevin med mye frukt og smak, men vil selvsagt også teste lengre lagring for å få mer fatpreg, sier Lierbonden. Som tappet 2.200 flasker eplebrennevin for å dekke etterspørselen før jul, men planen er å tappe rundt 4.000 flasker i mars/april når rett modning er nådd.

Eplebonden i Lier har også jordbær, og med egen destillasjonskolonne falt han for fristelsen til å prøve noe nytt: Fruktsnaps basert på jordbær. Snapsen er laget av destillertjordbærvin som i hovedsak er basert på sorten Korona, og drikken holder 40 prosent.

Ideene er mange, og den som holder øye med alambicen i Lier, vil ventelig få se flere nye produkter i tiden som kommer.