Det er blant annet de stadig mer merkbare klimaendringene som har fått vinbønder til å gå tilbake i historien for å finne druemateriale som tåler det «nye» klimaet bedre, leser vi på decanter.com.
I Sørvest-Frankrike hvor «moderne» druesorter for så vidt ikke har hatt så stort innpass er det gjort betydelig innsats allerede for å avdekke druesorter som produserer naturlig lavere alkoholnivåer og som ikke er så utsatt for klimarelaterte sykdommer.
Senere modning gunstig
Decanter har besøkt et forskningsprosjekt i regi av det driftige Plaimont-kooperativet i Saint Mont hvor 39 ulike druesorter er plantet på areal som teller én hektar. 12 av disse er ikke registrert noe sted siden de falt ut av forbruks- og etterspørselsmønsteret for et gitt periode i historien.
En av dem kalles pedebernade no.5 (pdb no.5) og oppnår rundt 10,5 prosent alkohol. Druesorten er først og fremst påtenkt en rolle i områdets tannatviner. Tannat er en av druesortene som har lagt på seg i de senere år og som på grunn av sin kraftige tanninstruktur først kan plukkes når den er fullmoden.
Men pdb no.5 har et stort problem og det er at den er enkjønnet (hunsort) og derfor forbudt ifølge fransk vinlov. Årsaken er hunvinplanter er vanskelige å dyrke effektivt og er derfor blitt borte av seg selv. Plaimont må derfor vente til myndighetene bøyer av, men det ser mørkt ut så langt.
Men det er flere muligheter, blant andre dubosc no.1, tardif noir og txakoli noir. Tardif noir er tvekjønnet og modner sent hvilket er gunstig gitt de forventete klimaendringene, ifølge Olivier Bourdet-Pees, direktør for Plaimont. Det gjelder også dubosc no.1 som i tillegg viser seg å ha en naturlig motstandskraft mot mange sykdommer.
Viktig for mangfoldet
– Txakoli noir minner om cabernet franc, men har sin egen karakter. Vi er veldig opptatt av å beholde områdets tradisjon for «innfødte» druesorter, understreker Bourdet-Pees som har testet vinene de har laget av disse spesielle druene på britiske vineksperter.
Plaimonts prosjekt er veldig i tiden gitt det økte fokuset på biomangfold som kan redde vinindustrien fra stilmessig ensretting og ikke minst øke motstandskraften mot stadig nye sykdommer.
– På 1950-tallet utgjorde de 20 mest plantete druesortene 50 prosent av de dyrkete arealet, nå er tallet 93 prosent. Jeg er sikker på at merlot er bra for Pétrus, men det er ikke best for alle vingårder, slår Olivier Bourdet-Pees fast.
