Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase JacobsenFoto: Eva Brænd
Wolf Blass skjuler sin identitet meget godt. For det er veldig vanskelig å gjette at denne frittalende og karismatiske mannen egentlig er tysk. Men det var derfra han kom som ung mann i 1961 da han tok utfordringen fra den tyskættede produsenten Kaiserstuhl om å lage musserende viner i Barossa Valley i Australia. Noe han behersket så til de grader at han etter hvert startet for seg selv. Han la grunnlaget for den moderne australske vinstilen som betyr lettdrikkelige, innsmigrende og relativt smaksrike viner som er drikkeklare i det de kommer på markedet. Kvaliteten skal dessuten være jevn fra år til år, noe som forutsetter størrelse og fleksibilitet når det gjelder kjøp av druer. Enkelte kaller dette for brusfabrikkonseptet men den nå 70-årige Wolf Blass og hans kolleger down under tar disse beskyldningene med knusende ro.
Ikke uten grunn for i dag kan han se tilbake på 30 år i frontlinjen av den australske vinrevolusjonen. Og selv om gutten fra enkle kår i Thüringen har nådd de øverste makttinder innen australsk vinindustri, er han fortsatt trofast mot kvalitetskonseptet. Han opererer nemlig ikke i de laveste prisklasser. Wolf Blass Eaglehawk Shiraz 2004/2005 (3526) og Wolf Blass Eaglehawk Cabernet Sauvignon 2005 (45790) koster begge 96 kroner og det er stort sett der prisene for australsk vin av akseptabel kvalitet starter. Med Eaglehawk ønsker tydeligvis Blass å gi folk det de vil ha. 
For dette er myke og sødmefylte viner med rene gode bæraromaer. Likevel har begge god friskhet som gjør dem godt egnet til å følge mat. Det gjelder spesielt shiraz'en som er aller friskest.
henter det beste fra disse druene som er blitt selve varemerket til Australia. Litt fyldigere enn Eaglehawk Shiraz og friskere og mer poengtert enn Eaglehawk Cabernet.Noen kroner mer og du får en av Blass-klassikerne, nemlig Wolf Blass Yellow Label Cabernet Sauvignon 2010 (3525) som henter sine druer fra et noe mer begrenset område, nemlig South Australia som inkluderer områdene Barossa, Clare, Eden, McLaren og Limestone Coast. Den har akkurat det du leter etter når du tenker på australsk sjarme. Mye godsaker i form av solbær, mørke bær, eukalyptus, krydder, vanilje, mokka og sjokolade, som balanseres av fine syrer.
Med President's Selection-serien som også betegnes med South Australia til rundt to hundre kroner begynner vi å komme over på mer påkostede viner med mer av alt, både fyldigere bærpreg og mer fat og tanniner. Over disse vinene troner Gold Label som er rene Barossa-viner. Barossa er kjent for å gi ekstremt sjenerøse, fyldige og kraftige viner med gode tanniner, spesielt av druen shiraz. Og 
Wolf Blass Gold Label Shiraz 2009 (47169) skuffer heller ikke. Her er masser av mørke bær, gode syrer og tanniner samt et tydelig fatpreg som vil integreres bedre ettersom vinen får litt alder. For denne tåler å lagres, minst fem-seks år.
Det siste tilskudd til porteføljen, Wolf Blass Platinum Label Cabernet Sauvignon 2000 (47171) 
er Wolf Blass' definitive prestisjeviner, meget påkostede viner hvor det er brukt mye nye franske fat og nøye utvalgte druer. For cabernetutgaven i 2000-årgang kommer druene fra en enkelt vinmark i Clare Valley som er et kjøligere klima enn Barossa. Bærpreget blir derfor kjøligere med mye mørke syrlige bær. Utbyttet var svært lavt etter australske forhold, kun ca 35 hl/ha og det reflekteres i konsentrasjonen som er meget stor. Tanninene er markante men ikke aggressive.
Dette er en vin som går på tvers av Blass' grunnfilosofi med viner som er umiddelbart drikkeklare og jevne fra år til år, for denne vil absolutt utvikle seg de nærmeste sju-åtte årene, og hver årgang vil være avhengig av resultatet i den aktuell vinmarken. Men hvis du velger å drikke den i dag, bør du absolutt dekantere den. På den måten får du frem mer av den deilige friske bærfrukten frem og da er den en flott match til rike retter med rødt kjøtt. Platinum Label finnes også i en shirazutgave, Wolf Blass Platinum Label Shiraz 2001 (47170). Selv om prisene kan virke svimlende høye, er de alle gunstig priset sammenlignet med hva du må betale i andre land. Eksempelvis må amerikanerne ut med 100 kroner mer for sistnevnte vin.
