I forordet til nyutgivelsen av Don Quijote som ble ført i pennen av Cervantes så langt tilbake som fire hundre år siden, heter det at hvis du bare skal lese en bok i ditt liv, bør det være denne. Og det er forståelig, for rikere fantasi kombinert med en dypere forståelse for menneskesinnet samtidig som fortellingen er usedvanlig fornøyelig, skal du lete lenge etter, og trolig finnes den ikke.

La Mancha som område er dessuten en opplevelse. Det enorme høyslettelandskapet hvor horisonten føles uendelig er både vakkert og fascinerende samtidig som det byr på et dramatisk klima. Brennende hete om sommeren og kalde vintrer. Perfekte forutsetninger for en rik gastronomi.

Om enn ikke luksuriøs. I La Mancha er kjøkkenet svært rustikt og tradisjonelt og nesten fritt for påvirkning utenfra. Heldigvis, for det gjør besøk i regionen til en opplevelse. På samme måte som Don Quijote i sitt forvirrete sinn klarer å få selv det mest loslitte og møllspiste til å fremstå som om det var gullbelagt, er mange av rettene i La Mancha-kjøkkenet veldig enkle men når du smaker på dem kan erfaringen sidestilles med en åpenbaring.

Slik er også ukens rett. Den aller enkleste og mest fattigslige av alle. Vann, hvitløk, gammelt brød og egg er det som skal til. Men sku ikke hunden på hårene, for denne kombinasjonen er genial, og veldig god.

La Mancha kan skryte av Spanias eneste DO (denominacion de origen) for hvitløk, nemlig Las Pedroñeras i det nordøstlige hjørnet av La Mancha. Disse hvitløkene har lilla skall og utmerker seg med sin intense aroma i både duft og smak. Hvis du ikke får tak i disse hvitløkene som ofte er tilgjengelig i Norge, fungerer selvsagt andre sorter vel så godt. Men invester i de riktig ferske og saftige variantene, ikke de billige tre-i-en-pakkene som ofte ikke holder mål.

Det lille ekstra i denne beskjedne retten kommer fra paprika og salt, og for å løfte smaken til høyder som selv ikke Cervantes klarer å overgå, river du litt lagret manchego-ost over. Dette er selvsagt osten fra La Mancha, laget av sauemelk, for andre melkedyr, bortsett fra en og annen geit, finnes knapt her i Spanias indre.

Hvitløkssuppe er typisk vintermat i La Mancha. Ikke bare fordi hvitløken som høstes i september holder seg gjennom hele vinteren. Men også fordi den er den beste medisin, både forebyggende og kurativ. Den sure vintervinden skaper grobunn for bakterieangrep i neseregionen. Hvitløk har dokumenterte bakteriedrepende egenskaper, og ingen medisin er vel bedre enn den kun kan spise med stort velbehag.

Er du skikkelig snufsete, er et godt glass rødvin heller ikke av veien. Og selv om rykende varm suppe ikke er det ideelle sammen med vin, lar vi det passere. Smaken kommer nemlig bedre frem når suppa er passe varm. Og denne suppa skal du ikke spise fort, for den fyller godt opp. Ta heller små porsjoner, og spis litt chorizo, serranoskinke og annen spekemat mellom rundene. Brød trenger du strengt tatt ikke til dette måltidet, da det er mer enn nok av det i suppa! Men savner du et friskt element oppi det hele, er en blandet salat velkomment i dette gode selskapet.

Rødvin produseres det mye av i La Mancha, men faktisk har hvitvin alltid vært dominerende i denne regionen, for fortsatt gir fire av sju vinstokker grønne druer. Og det blir en del når vinmarkene dekker i alt 700.000 hektar! Det er imidlertid på den røde side at det nå skjer noe av interesse.

Og det områdets produsenter er blitt veldig dyktige til, er å levere gode viner til en rimelig penge. Solaz 2007 (45503) tilhører det moderne La Mancha og er laget av tempranillo med en mindre dose cabernet sauvignon. Fristende duft av kirsebær. Saftig og bløtt smaksanslag, bra fylde, fin friskhet og god ettersmak med innslag av fatkrydder. Et ungt og spenstig følge til en aften i Don Quijotes ånd. Produsent er Bodegas Osborne som er mest kjent for sine sherryer, brandyer og sine rioja'er ved navn Montecillo.

Mer tradisjonell er Viña Albali Reserva 1999 (31016) fra underområdet Valdepeñas lengst sør i La Mancha hvor tempranillo spiller solo. Den har et langt mer lagret preg av moden bær, fat, trevirke og skinke. Smaken er svært bløt og forfriskende syrlig oppi alt det runde og utviklede. Ettersmaken byr på de samme aromaer som duften. For den som liker en avrundet moden stil. Og en god partner til både suppen alene og med spansk spekemat.

Derfor er Crismona Fine Dry (37524) langt mer fruktig enn en fino sherry. Duften byr på gult melent eple. Smaken er den samme , fra midten og utover kommer det typiske finopreget til syne som kan sammenlignes med en blanding av nybakt brød, gjær, nøtter og velhengt skinke! Akkurat denne ettersmaken er det som bærer vinen og gjør den til en nytelse sammen med suppa og spekematen. Denne hadde definitivt Don Quijote satt pris på.