Når naturviner nærmer seg surøl med toner av brettanomyces og flyktig syre, er det store sjanser for at øl- og vinelskere kan begynne å snakke sammen. Det er muligens noe ikke alle har lyst å prøve ut. Enten fordi de ønsker å opprettholde grensene – vin er vin og øl er øl. Eller fordi de ikke bryr seg om det som skjer på andre siden av gjerdet.

Sprø druemiks

Men er du åpen til sinns, og det gjelder også om du har din fot, mening og gane godt plantet ett sted, er Lucy Margaux et godt sted å starte. Disse vinene er så vel grensesprengende og provoserende som virkelig gode. Men de ligner så absolutt ikke på den godt innarbeidete oppfatningen av en sangiovese eller pinot noir. Og det er det som gjør dem så utrolig kule.

Også etikettene er i en klasse for seg, som små kunstverk laget av resirkulert materiale. Og som er satt på for hånd - i hvert fall kan det se slik ut.

Likevel er sangiovesen Lucy Margaux Lucci Sangiovese 2015 den som er lettest å starte med. Etter at den har fått åpnet seg i glasset kommer mer frukt også i duften fram. I munnen er den veldig rund og innsmigrende og et veldig godt følge til mat. Den fungerer til både kjøtt og grønnsaksretter.

Druene kommer fra en vinmark med ekstra kjølig klima som medfører tilsvarende sen høsting. Dens villmann av en lillebror Domaine Lucci Vino Rosso 2015 kan også gå til smaksrike torskeretter nå som vi er på vei inn i den sesongen. At den fortjener betegnelsen villmann er ikke fordi den er ekstrem i smaken, nei da, langt derifra, heller det motsatte, kjøttfull og leskende i frukten, men fortsatt godt innenfor det seriøse. Det som gjør den litt sprø er druemiksen med sauvignon blanc, chardonnay og riesling ved siden av sangiovese og merlot. Og ikke minst at det funker.

Terroirdrevne til siste drue

Lucy Margaux’ toppviner er ikke uventet laget av pinot noir. Og det er nok her provokasjonen er størst, for noen av de mest konservative ganene er å finne blant pinot-tilhengerne. Lucy Margaux Jaspers Estate Pinot Noir 2015 er den strengeste av de tre pinot-ene som er å få kjøpt akkurat nå (om enn i svært små kvanta – det gjelder alle).

Streng i den forstand at den har en veldig god syrestruktur og god tanninfasthet, men langt fra anemisk. Lucy Margaux Village of Tiers Pinot Noir 2015 er motsatsen, kjøttfull og rund med masse moden og parfymert frukt, men også god syrefriskhet. Lucy Margaux Monomeith Estate Pinot Noir 2015 er også ganske tøff, og mer preget av tørrstoffer og flyktig syre. Den har imidlertid et godt lagringspotensial og er kanskje den pinot-en som surølelskere vil føle seg mest hjemme hos.

Forskjellene er å finne i vinmarkene som har gitt druematerialet. Monomeith-vinmarken er den kjøligste av dem østvendt og høytliggende som den er. Druene dyrkes for øvrig av Patrick Sullivan - en kjent naturvinprodusent i området som også lager superkule viner. Jaspers Estate ligger ved 450 m.o.h og har sol hele dagen. Village of Tiers får druer fra mange vinmarker på høyder fra 200-600 m.o.h.

Lucy er datteren

Bak navnet Lucy Margaux skjuler det seg en tidligere hotellmann, Anton von Klopper, som fikk smaken på vin, og byttet jobb, men som etter hvert fikk avsmak på den moderne vinmakingens bruk av tilsetningsstoffer. Siden 2002 har han og kona Sally laget vin etter naturmetoden under navnet Lucy Margaux/Domaine Lucci. Lucy er for øvrig datteren deres. 

De holder til i Basket Range i Adelaide Hills som er kjent for et kjølig klima som jo kler pinotdruene ekstra godt.

Disse australske naturvinprodusentene er også verd å sjekke ut

Gitt naturvintilnærmingen er det snakk om spontangjæring, lang skallkontakt under gjæringen, store brukte fat, ingen tilsetning av svovel og heller ingen filtrering.

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev