En av irenes store helter, skuespilleren Liam Neeson, drikker nemlig ikke hjemlig øl til sin irske lammegryte men en edel Bordeaux, ikke mindre enn Ch. Margaux 1985. Nå har hr. Neeson nok en fyldigere lommebok enn de fleste, særlig etter suksessen med Star Wars-filmen, Klonene Angriper. Eller The Gangs of New York, hvor han spiller en katolsk prest med irsk bakgrunn. Og bakgrunn til en slik rolle har han jo.

Men tilbake til Neesons favorittrett, den irske gryta, som han på grunn av sin lite jålete stil, trolig også aksepterer å nyte sammen med en glass godt irsk øl. Neesons utgave av Irish Stew har fått navn etter et av Nord-Irlands vakreste landskap, Glens of Antrim.

En av Neesons første filmer, A Prayer for the Dying fra 1987, henter sin handling fra Nord-Irland. Men denne versjonen av irsk gryte er internasjonalisert og pyntet på, for vi tviler på at tabasco har lange tradisjoner på disse kanter. Men faktum er at denne retten ikke kjenner noen fasitsvar, den finnes i like mange utgaver som det er husmødre og kokker i Irland, og alle andre steder hvor denne verdensberømte retten har utvandret.

Når vi er inne på Neeson, så må vi ikke glemme Rob Roy som ikke bare er filmen om skottenes store helt, men også er navnet på en drink. En sterk drink som er den skotske vrien på Manhattan og som kan serveres on the rocks eller i cocktailglass. En utmerket åpning på helaftenen som setter folk i skikkelig stemning, men som også fungerer perfekt som en kosedrink etter maten.

Hvis du vil ha den helirsk, kan du enkelt bytte ut scotch whisky med irsk whiskey (jada, det skal være en e her) som Jameson. Men da heter den altså ikke Rob Roy, men kanskje Roy from Manhattan? Neeson går ikke av veien for å anbefale en annen berømt nord-ire når han skal foreslå passende bakgrunnsmusikk for denne retten, nemlig Van Morrison.

Så var det drikkefølget til maten. Selv om Guinness er utmerket i maten, er den ikke like optimal å drikke til denne retten. Dette beksvarte ølet med sin fløyelsmyke fylde egner seg best som en rett alene. Eller som dessert sammen med mørk sjokolade. Til kjøttgryta blir det tungt og bittert. Her trengs nemlig noe mer friskhet.

Ale er et såkalt overgjæret øl av det mørke slaget. Sammenlignet med pilsner er det mer sødmefylt, bløtere og fyldigere. Kilkenny Ale er som seg hør og bør irsk og en god partner til stuingen. Sødmen i ølet matcher sødmen  fra sausen rundt kjøttet perfekt.

Selv om du velger Guinness og ikke rødvin i maten, kan du godt drikke rødt til maten. Det klassiske valget er som opphavsmannen antyder, en bordeaux. Men det kan være vanskelig å finne en moden utgave til en akseptabel pris. Det modne preget gir avrundete aromaer som er perfekte sammen med sødmen i maten. Vi trenger også saftighet og noe tanniner for å møte og bryte ned det tøffe sauefettet som er til stede til tross for at det synlige er fjernet.

Klassikerne vinner

Et annet alternativ er argentinske Carrascal 2009 (32404). En vin som er utrolig klassisk, og som ikke sjarmerer i senk første gang du smaker på den, men som blomstrer den opp i møtet med maten. Topp kvalitet for pengene.