For den som liker maltwhisky, har utviklingen i de senere år virkelig gått i riktig retning. Det er ikke mange årene siden at utvalget ble utvidet fra to til tre med introduksjonen av Highland Park, mens dagens tilbud omfatter et halvt hundre varianter. Dette gjenspeiler vel den generelle trenden i bransjen; maltwhisky har vind i seilene på verdensbasis, mens blended whisky sliter i motbakke.
Foreløpig siste skudd på stammen er Longmorn, en 15 år gammel whisky fra Speyside. Og det er mye pent å si om den. Den er gylden på farge, og har en rik duft med innslag av frukt og blomster. Smaken er sammensatt og avansert, med klare innslag av malt og honning. Longmorn er også preget av en svært lang ettersmak, rik og maltpreget. Den presenteres forresten i en styrkegrad på 45 prosent, så en liten dråpe vann må til. Det frigjør jo også duftene på en ypperlig måte.
Scorer høyt
Ikke rart at dette er en maltwhisky som scorer høyt. Den kjente skribenten Michael Jackson (altså han som skriver om whisky og øl, og ikke han som synger og danser) har gitt Longmorn en score på 87 på en skala som går opp til 100. Da er det ikke så veldig mange som slår den. Han mener for øvrig at den er ypperlig før middag, men poengterer at det finnes dem som foretrekker den som følge til desserten..
Hvis vi skal sammenligne Longmorn med andre whisky-merker fra samme region, er det først og fremst to som det er naturlig å tenke på: The Glenlivet og Cragganmore. Disse to, som begge stammer fra den sørlige delen av Speyside, har en tiltrekkende kompleksitet til felles med Longmorn. Alle disse tre er utmerkede representanter for skotsk maltwhisky, og er svært gode alternativer for de som synes at øy-whisky av typen Laphroaig eller Talisker blir for overveldende og intenst røykpreget.
Hellig mann
Omtrent to tredjedeler av de aktive destilleriene i Skottland er å finne i Speyside. Navnet er avledet fra elven Spey, som renner i nordøstlig retning gjennom dette området som strekker seg fra Aberdeen i øst til Inverness i vest. Spey er den største av elvene her, men det finnes både sideelver og andre elver som renner mer eller mindre parallelt med den. Blant disse finner man for eksempel Deveron, Livet, Lossie og Findhorn.
Reiser du gjennom Speyside, skal du altså ikke dra langt fra det ene destilleriet før du snubler over det neste. I de to små landsbyene Dufftown og Rothes ligger de omtrent på hvert gatehjørne, og hvis du fortsetter langs hovedveien nordover fra sistnevnte ned mot administrasjonsbyen Elgin, kommer du til destilleriet som bærer navnet Longmorn.
Godtebutikk
Dette er ikke av de aller eldste, men startet produksjonen i 1895. Navnet stammer fra Lhanmorgun, som betyr "place of the holy man". I likhet med andre destillerier i regionen, hentes ikke vannet direkte fra Spey. I dette tilfellet kommer det fra de lokale høydedragene som kalles Mannoch, og der kuttes også torven som brukes til å røyke malten. Som en liten kuriositet kan det nevnes at det finnes en gammel dampmaskin på destilleriet.
Har du først kommet deg til Elgin, er det naturlig for en maltwhiskyelsker å legge veien innom butikken til firmaet Gordon !amp! MacPhail, som har adresse 58-60 South Street. Min kone tok et bilde av meg første gang jeg var inne i denne butikken og hun hevder at jeg var "som en guttunge i en godteributikk". Det finnes nemlig en hel vegg der med så godt som alle tilgjengelige whiskymerker i Skottland, så her er det ikke lett å velge.
Firmaet har for øvrig også sin egen serie som de kaller Connoisseur''s Choice, og her finner man gjerne tapninger av whisky fra mer perifere destillerier, mange av dem stengt midlertidig eller for godt.
