Louis Latour III som er tippoldefar til dagens Louis Latour senior, gis æren av å ha skapt Corton-Charlemagne. Før vinluskatastrofen rundt 1870 var nemlig hele åsen beplantet med pinot noir og noe aligoté. - Min tippoldefar la merke til at de røde vinene fra de øverste vinmarkene ikke var særlig gode, så da åsen måtte plantes på ny, valgte han chardonnay i stedet, forteller Louis Latour VI.

En genistrek må beslutningen kalles, for det som kommer ut av det skrinne kalksteinsjordsmonnet er særdeles lagringsdyktige, kraftige og maskuline hvitviner. Og som ikke overraskende oppnår høyere priser enn sine røde søsken lenger nede i dalsiden. Men ikke så høye som superhvitvinene fra den andre gulldekte åsen lenger sør i Côte de Beaune, nemlig Montrachet.

Evig puslespill

I øyeblikket er 94-årgangen kr 560,60 (varenummer 34971, bestillingsutvalg) akkurat utsolgt i Norge. Den er veldig kraftig med kompleks mineralskhet kombinert med rik frukt og en god del fat. Fortsatt en vin med utviklingspotensial men som er god å drikke nå til kraftige retter med lyst kjøtt eller fisk/skalldyr.

Corton-Charlemagne har mange uttrykk siden appellasjonen danner en bue på 270 grader rundt åsen. Vinmarkene har derfor mange forskjellige himmelretninger, fra østvendte til nordvestvendte. Kombinert med varierende jordsmonnsammensetning og mange aktører blir dette et evig puslespill.

Louis Latours andel av den berømte Corton-åsen helt nord i Côte de Beaune er enorm i Burgund-sammenheng, hele 27 hektar, av totalt 232. Andelen av Corton-Charlemagne er enda større, hele 10 av i alt 75 hektar tilhører Latour. De resterende 65 hektar er fordelt på ikke mindre enn 74 eiere. Så Latourene fortjener sannelig tittelen konge. Om det er derfor alle kaller seg Louis til fornavn og på den måten kan hekte på nummerering som den sjette og sjuende, som er dagens Louis''er, er uvisst. Og den åttende ble født tidligere i år, så arverekkefølgen er sikret.

Ut av Burgund

Bare ti prosent av volum kommer fra egne vinmarker i Burgund. Resten er négociant-virksomhet hvor druene kjøpes i en rekke burgundappellasjoner. Et strålende eksempel er Santenay Blanc. En sjelden burgunder, ikke bare fordi den er usedvanlig god for prisen, men kun én prosent av druene i denne appellasjonen er hvite. 96-årgangen til kr 179,00 (varenummer 34972, bestillingsutvalg) byr på en rik duft med flott mineralpreg, integrert fat. Anslaget er likt, syrene er storartet, lang ettersmak. Kraftig stil og en utmerket introduksjon til hvit burgunder med klasse. Til rike fiskeretter eller retter med lyst kjøtt.

I tillegg har Latour gått ut av Burgund på jakt etter andre områder å dyrke så vel chardonnay som pinot noir. For førstnevnte drue falt valget på Ardèche, vest for Rhône. Her var interessen for kvalitetsvin og prisene på land på lavnivå da Latour entret scenen for tjue år siden. Og mulighetene for å lage rimelige alternativer til utmerkete. - Klima og jordsmonn er utmerkete for vindyrking. Det som trengtes var en skikkelig modernisering av fremstillingsmetodene, understreker Latour.

Selv om Latour ikke tror det er mulig å kopiere grand cru-viner utenfor Burgund, er likevel modellen for Grand Ardèche Chardonnay nettopp de store burgundere, i følge Louis VI. Druene blir nøye selektert før de tillates å inngå i cuvéen. Og det brukes samme type fat fra eget tønnemakeri som for eksempelvis Corton-Charlemagne. Konklusjonen for nevnte vin i 1996-utgave kr 131,80 (varenummer 34921, bestillingsutvalg) (finnes også i 1994-årgang til kr 132,80, varenummer 7542, bestillingsutvalg) er at den er en god konkurrent til påkostete ny verden chardonnayer, men den vil alltid mangle kompleksiteten til sine forbilder. Og da har vel Latour-familien oppnådd det den ønsker.

Lykketreff

For pinot noir landet Latour så langt sør som Domaine de Valmoissine og Coteaux de Verdun i fylket Var rett nord for Rivieraens badestrender. Modellen for denne vinen er nye verden. 96-årgangen kr 150,70 (varenummer 32130, bestillingsutvalg) er moden og drikkeklar med et krydret jordsmonnspreg. - Den fine friskheten får den på grunn av vinmarkenes beliggenhet som er 500 meter over havet kombinert med påvirkningen fra Middelhavet, påpeker Latour.

Latour har måttet tåle mye kritikk for sin pasteurisering av druemosten til de røde vinene. Mange mener at vinen mister en del karakter på denne måten. Og at det som var en revolusjonerende teknikk for hundre år siden i dag er passé. Latour på sin side forsvarer metoden med at det er husets tradisjon og at bare deler av mosten veldig raskt varmes opp til 70 grader for å drepe uønskede bakterier og urenheter. - Vi synes denne metoden er bedre enn kraftig filtrering eller bruk av kjemikalier. Og den forstyrrer overhodet ikke karakteren eller den indre balansen i vinen, eller vinens levetid. Fra vår side er det en kvalitetsgaranti, understreker Latour.

Uansett klarer ikke Latour å overbevise helt med sine røde viner. Men grand cru Château Corton-Grancey 1993/1995 kr 399,50 (varenummer 34967, bestillingsutvalg) er en konsentrert vin med røyklignende aromaer samt noe trøfler i smaken. God å drikke nå til kraftig vilt. Château Corton-Grancey er for øvrig en viktig brikke i Latours historie og suksess. Slottet med dets mange vinmarker i Corton-åsen ble tilbudt Louis III i 1891 da grevene av Grancey som holdt til i Paris ikke maktet å enes om hvordan slottet skulle drives videre etter vinlusens herjinger. Uten dette lykketreffet eller strategisk riktige trekket er det lite trolig at Latourene hadde hatt samme majestetiske posisjon som i dag.