Denne kompakte, elegante boken er på mer enn 300 sider, og starter med en beskrivelse av hvordan og hvor maltwhisky produseres. Men kjernen i boken utgjøres av en alfabetisk gjennomgang av alle skotske maltwhiskyer, og da mener jeg
Michael Jackson er nok den største guruen blant verdens whiskyskribenter. Han har også skrevet en større bok om alle typer whisky fra hele verden, og en tilsvarende stor ølbok, men det er nok hans maltwhisky-håndbok som har skaffet ham hans omdømme. Det er fjerde utgave av boken som er blitt oversatt til norsk, og den har gjort denne anmelderen pinlig klar over at han bør oppgradere sin engelske andreutgave. For her er stoffmengden blitt atskillig mye større; sidetallet har økt med omtrent hundre.
Når denne boken har slått så godt an, henger det mye sammen med Jacksons livlige og uttrykksfulle beskrivelser. Han starter med å skrive litt om det enkelte destilleriet, og tar da for seg særtrekk og karakteristika fra dets historie. Og så kommer han til en meget nøyaktig beskrivelse av forskjellige utgaver av destilleriets malt.
For hver whiskyvariant har han beskrivelser som er delt inn i fem bestemte kategorier. De fem er Farge, Lukt, Fylde, Smak og Avslutning. Her er adjektivene mange og språket rikt, men selvsagt er det visse beskrivelser som går igjen.
Og til slutt gir han whiskyen poeng, på en skala fra 0 til 100. I praksis må man lete en god stund å finne noen som har så lav poengsum som på 60-tallet, mens majoriteten ligger på 70- og 80-tallet. De relativt få whiskyene som er blitt tildelt en poengsum på 90-tallet, ligger åpenbart i den absolutte toppklassen.
For noen merker er det
Selv hadde jeg stor glede av poengsystemet til Jackson da jeg skulle orientere meg innenfor feltet maltwhisky. I utgangspunktet fant jeg rimelig fort ut at jeg var temmelig enig med hans vurderinger. Hvis min kone hadde funnet en maltwhisky på en utenlandsk flyplass og kjøpt den med til meg, sammenlignet jeg gjerne min egen opplevelse av den med det Jackson hadde å si. Var den en gjennomsnittlig Speyside-whisky med score på 70-tallet, så koste jeg meg med flasken, men visste at det neppe ble aktuelt å kjøpe flere av samme merket. Men samtidig har min nåværende favorittliste på 5 whiskymerker en gjennomsnittlig Jackson-score på rett under 90 poeng. Og da snakker vi vel å merke om standardutgavene, de som er å få tak i på den lokale Vinmonopol-butikken.
Nå må man likevel ikke se seg blind på disse poengene. Her er det snakk om subjektiv smak, og det er slett ikke sikkert at alle er enige i hver enkelt vurdering. Anmelderen satt for eksempel i smakspanel sammen med Remi Madsen da Apéritif hadde sin store test av maltwhisky for tre år siden. Av de tre variantene av Balvenie, mente vi at Founder''s Reserve var en relativt ordinær Speyside, undertegnede falt for DoubleWood, mens Madsen mente at Single Barrel var helt topp. Men vi konkluderte i hvert fall med at det var temmelig klare forskjeller på de tre. Jackson på sin side gir dem henholdsvis 85, 87 og 85 poeng.
Boken er godt oversatt. Det er en utfordring å finne ord på det du lukter og smaker, men språket virker både naturlig og nyansert. Og jeg har i hvert fall ikke klart å finne annet en helt ubetydelige småfeil - som er så mye flisespikkeri at de ikke engang er verd å nevne.
Så konklusjonen er klar: den som er interessert i maltwhisky, bør skaffe seg denne boken. Den kan som nevnt være nyttig når du er i en tidlig orienteringsfase i dette feltet, men den er like aktuell for den som er kommet litt lenger ut i løypa og har klart å få tak i eller vurderer å kjøpe en spesiell utgave av et whiskymerke. Sjansen for at den er omtalt hos Jackson er altså stor.
.jpg)
