Etter å ha smakt meg gjennom nærmere 500 viner fra Roero, Barbaresco og Barolo i fire årganger, slår det meg hvor tilgjengelige mange av vinene er allerede med en imponerende stor fruktighet. Dette er et resultat av de siste års varme årganger og den langsiktige effekten av klimaendring vi ser for tiden.

På den annen side skaper dette også problemer for en del produsenter, som er mer vant til å hanskes med våte og kjølige årganger. Dette dilemmaet kan vi se både i Roero, Barbaresco og Barolo, samt innenfor alle deres kommuner.

Det var derfor ikke så tydelig å se hvordan kommunene skilte seg ut med hensyn til kvalitet, stil

og særpreg. Det så mer ut som om det var opp til hver enkelt vinprodusent, hvordan de hadde klart å håndtere hvert års ulike klimatiske utfordringer; hvilke valg de foretok både ute i vinmarken, så vel som inne i vinkjelleren. 

Roero Docg 2012 og 2011

Først ut er Roero, som ble Docg i 2004 og utgjør kun 3,3 prosent av den totale nebbioloproduksjonen i Langhe. Området har hatt en god utvikling kvalitetsmessig de senere år og kan være gode kjøp. Spesielt med tanke på at de er både rimeligere og kan drikkes tidligere enn Barolos og Barbarescos viner.

Roero ligger på den andre siden av Tanaro-elven i forhold til Barbaresco, kun få kilometer unna. Jordsmonnet inneholder mer sand, som gir vinene middels fylde, med en parfymert karakter. Det var betraktelig forskjell på de to årgangene som ble smakt fra Roero: 2012-vinene er slankere og mindre konsistente i kvalitet, mens 2011-erne er åpnere og mer uttrykksfulle med en jevnere og høyere kvalitet. Forskjellen så ut til å ha mer med årgangene å gjøre, enn det ekstra året som 2011-vinene er lagret.

I 2012 er det kommunen Canale som har flest gode viner, slik som Valfaccenda di Faccenda Luca. Den har en frisk attraktiv nese av jordbær, røde kirsebær og fioler med et svakt krydderpreg. Den er middels fyldig med strukturerte tanniner og en relativt lang ettersmak. To andre fra Canale som kommer bra ut er Cornarea og Malabaila di Canale. Andre som fremhever seg fra de andre kommunene er Giovanni Almondo og F.Lli Rabino di Rabino Andrea.

Roero Riserva Docg 2011 er rikere og fyldigere med noe mer struktur i tanninene. Igjen er det Canale som kommer bra ut. Vinene som utmerker seg aller mest er Cascina Ca`Rossa di Ferrio Angelo med Mompissano, en god og tilgjengelig nebbiolo med klare aromaer av rød frukt med kryddertoner, medium struktur med finkornete tanniner og en lang attraktiv avslutning. Andre viner på tilnærmet samme nivå er Filippo Gallino med Sorano, Pace med Pace, Renato Buganza og Demarie.

Barbaresco-området er på totalt 684 hektar og deles inn i fire kommuner -  Barbaresco, Neive, Treiso og en liten del av Alba (San Rocco Seno d’Elvio). De to første kommunene fremstår med klart bedre viner.

Barbaresco Docg 2012

2012-årgangen i Barbaresco startet med en veldig kald vinter og våren fortsatte å være kjølig med regn. Sommeren var varm, men i september ble nettene kjøligere med litt regn i tredje uke, før finværet kom de neste ukene. Dette bidro til en meget god fenolisk modenhet for druene (tannin og aroma) og et balansert sukkerinnhold (lavere enn den modne 2011-årgangen) og en friskere syre. De beste produsentene har laget fint balanserte og velstrukturerte viner med friske fruktaromaer. Kvaliteten er lovende for disse viner som vil være lagringsdyktige. Men enkelte viner har en merkbar varme i avslutningen.

Fra kommunen Barbaresco er Carlo Boffa sin Paje 2012 utsøkt med intens kompleks nese av røde moreller med nellik, vanilje, høstblader og tobakk. En rik vin med flott balanse og en lang elegant og strukturert avslutning. Også Moccagatta sin Bric Balin, Albino Rocca sin Ronchi, Montaribaldi di Taliano Luciano E Taliano Roberto sin Sori Montaribaldi, Cascina Bruciata og Ceretto sin Asili er meget gode viner.

Fra Neive kommer Massimo Rivetto sin Froi med en krydret og tiltalende nese med kirsebær, bringebær og tobakk. Den har stor dybde, er kompleks med en meget lang attraktiv ettersmak. En spennende vin som er lett å like. De andre gode vinene i Neive er Castello di Neive sin Gallina, Moccagatta sin Basarin, og Adriano Marco E Vittorio sin Basarin. I Treiso utmerker Ada Nada sin Valeirano og Rivetto dal 1902 sin Ce Vanin seg, og fra øvrige kommuner kommer Terra da Vino sin La Casa in Collina best ut.

Det er imidlertid ikke alle produsenter i Barbaresco som er fornøyde med vinene sine i 2012-årgangen. Noen har derfor valgt å deklassifisere enkeltvinmarkvinene sine. Angelo Gaja for eksempel, har blandet sammen vinene fra tre av hans kjente vinmarker (Sori San Lorenzo, Sori Tildin og Costa Russi) til en «Super Cuvee» Barbaresco 2012. En vin som vil selges til en betraktelig lavere pris enn hva enkeltvinmarksvinene til Gaja vanligvis gjør.

2010-årgangen i Barbaresco er ikke like vellykket som i Barolo. Det var en kald, våt sommer som ble etterfulgt av en varm, tørr september som i sin tur bidro til en lang modningssesong for druene.                                        

Vinene fra 2010-årgangen blir betegnet som klassiske, med kjølige frukttoner og mindre dybde. Disse vinene vil trenge noen år til for å bli helt drikkeklare og lagringskapasiteten er mer på middels nivå. 

Barbaresco Riserva Docg 2010

Av de 29 vinene som ble presentert er det flere viner med tydelig bitterhet i tanninene. Vinene som hevder seg kommer fra forskjellige kommuner. Tenute Cisa Asinari dei Marchesi di Gresy fra Barbaresco-kommunen er en av dem, spesielt med sin Camp Gros Martinenga. Dette er en meget vellaget vin for årgangen med sine innbydende dype toner av krydrete kirsebær, jordbær og skogbunn. Den er konsentrert med strukturerte tanniner og en lang ettersmak. Fra samme kommune kommer også Carlo Giacosa di Giacosa Maria Grazia sin gode Luca. De andre vinene som bemerker seg er Pelissero Pasquale med sin Ciabot fra Neive og Piazzo Armando med sin Nervo Vigna Giaia fra Treiso.

Barolo er det desidert største området med 1984 hektar og omfatter hele 11 kommuner. De viktigste er Barolo og La Morra i Barolo-dalen og Castiglione Falletto, Montforte d`Alba og Serralunga d`Alba i Serralunga-dalen. De andre er Cherasco, Novello, Roddi d’Alba og Verduno i førstnevnte dal og Diano d`Alba og Grinzano Cavour i den sist nevnte.  

2011 er en litt uvanlig årgang i Barolo som startet med en tidlig, varm og tørr vår hvor blomstringen var flere uker tidligere enn normalt. Sommeren ble kjøligere, men det var fremdeles tørt. Det kritiske punktet var i midten av august da en hetebølge kom og forårsaket tørke for vinplantene. Tørken resulterte i en rask stigning av druenes sukkernivå. Hvordan produsentene håndterte denne situasjonen og hvilke valg de foretok, ble derfor utslagsgivende for vinkvaliteten. Det er derfor større variasjon på vinene enn i et normalt godt år. Men det må sies at Barolo 2011 egentlig er en ganske så sjarmerende årgang med viner som virker forholdsvis tilgjengelige allerede. Men det er nok struktur i de beste vinene til at de skal kunne ha en godt over middels lagringskapasitet.

Barolo Docg 2011

I 2011 er det mange flotte viner med stor aromatisk fruktighet og en forfriskende syre og raffinerte modne tanniner. Castiglione Falletto er kommunen med størst saftighet og de mest tilgjengelige vinene. Monforte d’Alba har viner med dypere fruktaromaer og mer struktur i tanninene. Serralunga d’Alba er en tanke mer dempet i frukten med en jordlig karakter. Mens det i La Morra og Barolo er enkelte viner som preges av eik i avslutningen.  

I Castiglione Falletto er vinene lette å smake med sin store saftighet i frukten. De beste vinene er Roccheviberti sin Rocche di Castiglione med sin attraktive nese med røde kirsebær, fiol, rose og høstløv. Den er kompleks med høy intensitet i frukt og en flott balanse. Andre gode viner er Oddero Poderi E Cantine sin Rocche di Castiglione, Giacomo Fenocchio sin Villero og Vietti sin Rocche di Castiglione.

Det kommer mange flotte viner fra Monforte d´Alba slik som Costa di Bussia Tenuta Arnulfo sin Bussia som var elegant med dype toner av kirsebærfrukt, kompleks med rose, høstløv og vanilje. Den har god struktur i munn med en saftig mørk frukt i avslutningen. De andre utmerkete vinene er Silvano Bolmida sin Bussia, Conterno Fantino sin Sori Ginestra, Mauro Veglio sin Castelletto, Seghesio Fratelli sin La Villa, Oresto Stefano sin Perno, Amalia Cascina in Langa og La Fusina.

Den beste vinen fra Serralunga d’Alba er G.D.Vajra sin Baudana med tiltalende nese med av skogbunn, trøffel, og røde kirsebær. En elegant og kompleks vin som er fint balansert med finkornete tanniner. Andre fremragende viner er Grimaldi Bruna sin Badarina, Palladino sin Del Comune di Serralunga d´Alba, Massolino-Vigna Rionda sin Margheria, Paolo Manzone sin Meirame og Ceretto sin Prapó.

I La Morra var Rizieri sin Barolo en attraktiv vin med intens frukt av mørke moreller, fioler og tobakk. En veldig kompleks og konsentrert vin med flott balanse og en lang harmonisk ettersmak. I tillegg er dette nydelige viner: Cordero Di Montezemolo sin Monfalletto, Silvio Grassio sin Bricco Manzoni, Serradenari-Giulia Negri sin La Vetta og Renato Ratti sin Marcenasco.

Vinene som utmerker seg i Barolo kommune er Sarotto Roberto sin Audace med en sammensatt nese av krydrete kirsebær, fiol, tørkede fiken og høstløv. En nydelig vin med finkornete tanniner og en lang elegant avslutning. De andre eminente vinene er Poderi Luigi Einaudi sin Terlo Vigna Costa Grimaldi, Dosio Vigneti sin Fossati, Virna Borgogno sin Cannubi Boschis, Viberti Giovanni sin Buon Padre og Cascina Bruciata.

Av de andre Barolo-kommunene er Novello og Verduno blant de bedre. Tre gode viner viser seg ganske tilgjengelige allerede nå i Novello, nemlig Abbona Marziano sin Ravera, Ca´Viola sin Sotto Castello di Novello og Vietti sin Ravera.

Fra Verduno kommer tiltalende Castello di Verduno sin Massara og Paulo Scavino sin Monvigliero. Fra øvrige kommuner gjør Cantina Bartolo Mascarello sin Barolo sterkest inntrykk. En elegant vin med nydelig nese av skogbunn med moreller og trøffel. Den er intens med lang strukturert avslutning. Men dette er en vin som trenger flere år til før den er drikkemoden.

Barolo Riserva Docg 2009

2009 var et varmt og vanskelig år i Barolo som resulterte i en del viner med preg av overmoden frukt og høy alkohol. Mens andre viner har umodne aromaer og grønne tanniner. Kvaliteten er middels god på disse vinene som modnes relativt raskt. Årsaken til dette er et uregelmessig modningsmønster for druene; ved slutten av august var mange av druene allerede nesten fullmodne mens andre igjen var helt umodne. Vinprodusentene som gjorde en god jobb ute i vinmarkene med flere grønne innhøstninger i tillegg til solid sortering i vinkjelleren, hadde et langt bedre utgangspunkt til å lage en grei vin for årgangen.

Det ble presentert 39 viner i denne kategori, men ingen kommuner fremhever seg mer enn andre. De beste vinene er ganske jevnt fordelt i de viktigste kommunene: I Barolo er Dosio Vigneti sin Fossati vin en stor rik vin men med fin balanse. Den har en mangfoldig nese av mørke kirsebær, fiol, vanilje og kakao. En imponerende og harmonisk vin i denne vanskelige årgangen. En annen meget bra vin i Barolo-kommunen er Bergadana Cav. Enrico sin Sarmassa. I Castiglione Falletto kommer Monchiero Fratelli sin Rocche di Castiglione Falletto vin godt ut. Den er dyp med tiltalende aroma av kirsebær og skogbunn. En konsentrert og rik vin med en fin saftighet i avslutning.

Fra La Morra kommer Cascina del Monastero sin Bricco Rocca Riund: en god utgave med jordbær og høstløv i nesen. Den er strukturert med fin balanse og tiltalende ettersmak som sitter lenge. I denne kommunen fremhever også Gian Piero Marrone seg: en bra vin med fruktaromaer i retning røde moreller, skogbunn og tørkete roser. I Monforte d´Alba er Giacomo Fenocchio sin Bussia verd å snuse på: vellaget for årgangen med gode aromaer av kirsebær, vanilje og tobakk i nesen. Det er riktignok en stor vin, men den har en grei balanse, god struktur og en tiltalende saftighet i avslutningen.

To viner fra Serralunga d`Alba er spesielt gode: Massolino-Vigna Rionda sin Vigna Rionda og Germano Ettore di Germano Sergio sin Lazzarito.