Nord-Norges egen akevitt

Det skulle gå mange år før det nordnorske folk fikk en akevitt som de kunne kalle sin egen, men nå har det skjedd - med lansering på hederskronte Harald Jarl - for anledningen ved kai i Oslo.

Redaksjonen

12 November 2001 - 12:03

Gilde Maquavit (33743) fra Arcus Produkter er en helt spesiell fatmodnet akevitt. Den har et rikt krydder- og fatpreg med innslag av sjokolade, vanilje og sherry. Det rike og komplekse krydderbildet og et elegant fatpreg gir en lang og avrundet ettersmak. Fargen er gyldenbrun, og etter mer enn tre års lagring på sherryfat kan akevitten nytes både med nese og gane.

Som den andre Gilde-akevitten, Non Plus Ultra, kan Gilde Maquavit gjerne nytes uten følge av mat. Dette er en akevitt som godt tåler å stå på egne bein, samtidig som det er en av de få akevittene som også kan nytes sammen med en god sigar.

Til lutefisk?

Gilde Maquavit er basert på en Lysholm reseptur, i og med at det nok er trønderne som supplerte nordlendingene med akevitt i tidligere tider.

- Vi har latt Gilde Maquavit ligge i over tre år på en god del nyere fat, som gir et duft og smaksbilde på linje med cognac og annet edelt brennevin. Det drikkes mye cognac i Nord-Norge og dette skulle være et produkt i stil med den nord-norske smak, væremåte og lynne, smiler destillatør Halvor Heuch hos Arcus.

- Hvordan fungerer nykommeren sammen med for eksempel lutefisk?

Som lutefiskelsker foretrekker jeg som oftest Gammel Opland, forutsatt at lutefisken serveres uten all verdens tilbehør. Derfor var jeg ikke helt sikker på om jeg trodde at Gilde Maquavit ville gå godt sammen med lutefisken. Men det var før jeg fikk brunost og sirup som tilbehør. Da "satt" den, forteller Heuch, som anbefaler akevitten servert i romtemperatur.

Og hvordan nykommeren kom til å hete nettopp Gilde Maquavit? For det første ønsket Arcus at folk skulle vite at det var en norsk fatmodnet akevitt og det var her Gilde kom inn. Resten ble bestemt av en nord-norsk folkejury. Hele 8 000 svar ble innsendt, og de fleste kan vel ane kombinasjonen Mack og akevitt i vinnerforslaget.

Også nytt nord-norsk øl

Skal det være så skal det være. Samtidig med lanseringen av Gilde Maquavit, ble også Macks siste skudd på "gjærstammen" presentert. Ølet Fembøring er produsert i samarbeid med Halvor Heuch i Arcus Produkter for å passe til Gilde Maquavit. Det måtte bli et øl med en skikkelig maltrik og kraftig smak og så langt vi kunne smake, har samarbeidet mellom bryggerimester Knut Ove Tanem og Halvor Heuch truffet godt.

Fembøring er et velbalansert øl med god smaksrikdom. For anledningen er det benyttet crystal-malt. Det har gitt ølet en dyp rødlig farge og en fruktig aroma med innslag av blant annet karamellmalt- noe som står godt til Gilde Maquavit. For tiden er ølet kun tilgjengelig for Horeca, og anbefalt serveringstemperatur er 8 til 10°C.

Øl og dram

Selv om trenden er i ferd med å endre seg, er det store konsumet av akevitt nettopp i tiden rundt jul og nyttår. Dessverre er det fortsatt mange, også anerkjente restauranter, som serverer akevitten altfor kald.

- Hva skjer med akevitt som legges i fryser eller kjøleskap?

- Når akevitten kjøles ned, forsvinner også smaken - og en kan nesten like gjerne drikke ukrydret brennevin. Fatlagrede akevitter skal serveres temperert eller ved romtemperatur for at en skal kunne nyte kompleksiteten i smaken, sier Heuch.

- Det er heller ikke uten grunn at det heter øl og dram i den rekkefølgen, legger han til.

- Først nytes ølet, så lar en akevitten rulle rundt i munnen. Og glem ikke gode glass. Små breddfulle akevittglass egner seg ikke spesielt godt. Ta gjerne et sterkvinsglass, slik at du kan få mulighet til å svinge litt på glasset og få med deg den fine duften av fat og krydder, avslutter Norges eneste legale destillatør.

Foto av Halvor Heuch: Newswire

Annonse

Aase hjelper deg: Få polets beste kjøp sendt rett til din mobil

Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke, for hjelpen er nær: Bestill vår sms-tjeneste og du får tilsendt to ukentlige tips om viner som allerede står i polhyllene.

Les hele saken