Ă
rets juleakevitt som er den 16. i rekken, Gilde Juleakevitt 2009 (5), er i Är bedre enn noen gang.
Mens juleakevitten de siste Ärene er omtalt i lettere nedlatende vendinger som svigermorsakevitt og beskyldt for Ä vÊre altfor kommersiell, har produsenten i Är tatt pÄ spanderbuksene og blandet inn ekstra vellagret akevitt. Og det uten Ä Þke prisen nevneverdig.
Dessuten er flasken redesignet og riktig sÄ julete. Den bÞr kunne skli inn i de fleste julebordoppdekninger som et dekorativt og velsmakende element. Det er likevel det siste som er viktigst.
Allerede duften signaliserer stÞrre kompleksitet med krydder som karve og anis, sitrusskall, friske gule frukter, tÞrket aprikos og fatkrydder. Smaken er rund og sÞdmefylt som tidligere Är, men i tillegg har den fÄtt en langt stÞrre dybde, bredde og fruktighet samtidig som munnfÞlelsen er betydelig bedre. Alkoholen er - all sÞdmen til tross - tydelig og ettersmaken byr pÄ karve og sitrusskall.
Selv om hjernen bak Juleakevitten - og for sÄ vidt alle andre helnorske akevitter - Halvor Heuch i Arcus, ikke kopierer resepten fra Är til Är, er det en del faste elementer i bunn. Juleakevitten skal for det fÞrste kunne fungere sammen med den vanligste julematen som ribbe og medisterkaker, altsÄ den klassiske juletallerkenen. Samtidig skal den ikke vÊre sÄ skarp og karvedominert at den skremmer bort de som ikke er sÄ vant til akevitt.
Det runde og sĂždmefylte preget kommer fra et relativt kort opphold i nyere sherryfat. Mens tidligere Ă„rs juleakevitter tilbrakte i gjennomsnitt 12-14 mĂ„neder i fat, er alderen pĂ„ Ă„rets rundt to Ă„r. Ăkningen er kommet til ved at blandingen har fĂ„tt tilskudd av vesentlig eldre vare hvilket forklarer den stĂžrre kompleksiteten. Juleakevitten har et bredere krydderspekter for Ă„ balansere fatsĂždmen.
Et morsomt poeng med Juleakevitten er at hver flaske inneholder noen drÄper av de 15 tidligere Ärs juleakevitter. Det skyldes at det hvert Är settes av noen fat med den endelige blandingen for det Äret, etter godt gammelt surdeigsprinsipp.
I Är er det produsert 275.000 liter av denne akevitten som har fÄtt en fast kundekrets pÄ andre siden av kjÞlen. Denne kundekretsen bestÄr kanskje hovedsakelig av nordmenn pÄ handletur, men ogsÄ svenskene setter pris pÄ den norske akevittstilen.