Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

ABC - anything but chardonnay - var det en engelsk eller amerikansk skribent som introduserte for en del år tilbake da markedet var overmettet av tilnærmet identiske viner av denne mest internasjonale drue av alle. Hvis du leste Bridget Jones-bøkene, skjønner du kanskje litt av denne druens suksess som kilde til folkevin. Chardonnay spiller samme rolle som øl i fotballboken og -filmen Tribunefeber.

Hvorfor chardonnay ble så populær, ikke bare i Bridgetaktige jentekretser men også blant gutta, skyldes først og fremst at tilbudet av viner fra den nye verden eksploderte, lettdrikkelige viner  med masse tropisk fruktsødme, bløte syrer, relativt høy alkohol og fatkrydder til gunstige priser. For mange er dette fortsatt veien til vinfrelse, mens andre gikk lei. Blant annet inspirert av ABC. Denne kontrabevegelsen resulterte i at vinprodusenter verden rundt begynte å lete etter andre druer og kombinasjoner av druer som kunne erstatte den utro delen av chardonnaysegmentet.

Druer som grenache blanc er atter kommet på mote. Denne druen har alltid spilt i bakerste rekke i blandingsviner i Sør-Franrike og Nord-Spania. Rent bortsett fra for den sjeldne hvite Châteauneuf-du-Pape hvor den ofte er hoveddrue. Men når den behandles riktig hvilket betyr at avlingen holdes nede og at verken druene, mosten eller vinen utsettes for oksygen, åpenbarer den seg som en svært interessant drue: Stor fruktfylde, god evne til å absorbere karakter fra vekststedet samt høyt alkoholpotensial. Det eneste den mangler er en kraftig syrestruktur, men det er først og fremst for å kunne lagres lenge. For å nytes i sin ungdom er friskheten god nok.

Som regel får den følge av andre druer som har bedre syrer men som kanskje mangler grenache blancs fruktfylde. Som i tilfellet med ukens vin Perrin La Vieille Ferme Blanc 2011 (46670) hvor den har fått følge av bourboulenc, ugni blanc og roussanne. Ren bortsett fra ugni blanc er dette en veldig typisk blanding for den før nevnte hvite Châteauneuf-du-Pape. Ikke så rart for produsenten Domaine Perrin er med sine Beaucastel-viner ledende i denne regionen.

Til La Vieille Ferme derimot hentes druene noen mil lenger sørøst i Rhône, i Lubéron som er den eneste appellasjonen som i sin helhet ligger i en nasjonalpark. Den har fått navnet etter fjellet som reiser seg over elven Durance som danner den sørlige grensen for appellasjonen. Høyden over havet og nærheten til fjellet skaper stor forskjell mellom dag- og nattemperatur samt god ventilasjon, med andre ord gunstige forhold for dyrking av hvitvinsdruer. Druene til ukens vin vokser på 400-900 m.o.h. Jordsmonnet i høyden er kombinasjoner av kalkstein og leirjord (mergel) som både bidrar gunstig for syreutviklingen i druene samtidig som det gir kraft.

La Vieille Ferme er frisk med stor fruktfylde men ikke av det søte slaget. Den er derimot ganske slank men med nok fedme, krydderpreg og lengde til å møte et stort spekter av matretter. Den er en derfor en drøm for enhver vert siden den passer til så mye. Alt fra reke- eller laksesmørbrød via grillet sjømat med smakskraftig tilbehør til lyst kjøtt i både kalde og varme utgaver. Den er dessuten et betryggende kjøp siden den har skrukork. Hvilket betyr et endelig farvel til irriterende korksyke viner.

Det er også dens røde parallell utstyrt med. La Vieille Ferme Rouge 2013 (30726) er i aktuell utgave litt ulik seg selv. Den yppige frukten i det varme 2003 har gitt en tilnærmet tropisk fruktighet over denne vinen. Men ingen grunn til å gråte av den grunn, for det betyr at den er en utmerket kandidat til vårlige retter med elementer av salt, røyk eller krydder. Server den gjerne lett avkjølt, altså ved 14-15 grader, og du kan sågar ta den med ut på vårens første terrassemåltid.

w MMS:

Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.