Amédée-Edouard hadde forresten litt slektsmessig ballast da han gikk fra hest til cognac. Familien hadde vinmarker i Balzac og Ruffec, men selv holdt han seg til Grande Champagne hvor han stadig var på utkikk etter nye godbiter. Mange av cognacene han kjøpte hadde ligget urørt på fat av eik fra Limousin i mer enn 70 år, 
og etter hvert ble de edle dråpene dekantert over på store glassballonger, demijohns.
I dag hviler disse forseglede glassballongene med årganger som 1805, 1811, 1834 og 1858 i den mest bortgjemte kjelleren hos A.E. Dor, også kalt Paradiset. Alt er produsert utelukkende på druen folle blanche. Firmaet som holder til i beskjedne lokaler i Jarnac, vel 15 kilometer fra Cognac, har imidlertid også noen ballonger med «yngre» dråper i porteføljen - disse fra 1875, 1889 og 1893.
I 1874 ødela vinlusen Phylloxera rubbel og bit av vinstokker i Cognac, men da hadde Monsieur Dor allerede samlet cognac i 16 år. Den lange fatlagringen krever sitt: Med et par-tre prosenter svinn i året - både i volum og alkoholstyrke - har mange av de eldste årgangene en styrke ned mot 30 volumprosent. Det som er tapt i alkoholstyrke, er imidlertid gjenvunnet i smak og kompleksitet.
Glemt lager
Da A.E. Dor la inn årene, fortsatte svigersønnen Noël Denieul-Dor i samme ånd: Samle, samle og lagre, lagre.
- Vi snakker om kvintessensen når det gjelder smak og duft, forteller Pierre-Antoine Rivière. Han er markedssjef i familiefirmaet og sønn av Jacques Rivière som i 1980 «reddet» selskapet fra Bénédictine-gruppen. Jacques arbeidet innen tekstilbransjen men hadde sine røtter i Angeac i Charente. Som omreisende innen tekstiler var han lite hjemme, og det sies at det var for å glede kona Odile at han sammen med broren kjøpte negociantfirmaet for at nettopp fruen skulle ha noe å fordrive tiden med mens husbonden fartet rundt for å bli av med blondekanter og blomstret gardinstoff.
Stor var forundringen da det viste seg at de hadde fått en av Cognacs største samlinger av edle dråper med på kjøpet. 
Fruen var seg sitt ansvar bevisst, og i løpet av kort tid hadde hun skaffet seg allsidig kunnskap om cognac. Kunnskapen om Paradisets innhold gjorde at firmaet kunne presentere et helt nytt produktutvalg.
I 1992 omkom Odile i en bilulykke, og mannen og barna bestemte seg for å videreføre arbeidet som hun hadde påbegynt.
- Vi sier ikke at vi har de beste cognacene, for smak og behag skal som kjent ikke diskuteres. Likevel vil jeg hevde at vi har funnet en egenart som mange setter pris på, sier Rivière.
Ny lov
Den lave alkoholstyrken på A.E. Dors edle dråper ga cognac-produsentene en ny lov. Initiert av grunnleggerens svigersønn vedtok franske myndigheter i 1951 en egen lov som tillot sertifiserte firmaer å selge cognac med lavere alkoholstyrke enn 40 volumprosent. Dette var et stort avvik fra et dekret fra 1946. Samtidig ga det de utvalgte produsentene mulighet til å selge svakere cognac der betegnelsen «Très Vieilles Grandes Champagnes» fremdeles var å finne på etiketten.
Men A.E. Dor har også «enklere» kvaliteter. Sèlection, Rare Fine Champagne, Napoleon og Vieille Fine Champagne X.O. ligger i et prisleie som er overkommelig for de fleste.
w Sèlection har ligget fem år på fat og er basert på druer fra Fins Bois, noe som gir et lett fruktig og blomsteraktig preg. Cognacene fra dette området modnes tidlig og egner seg lite for langtidslagring.
w
Rare Fine Champagne består av en blanding av Fine og Grande Champagne. Fatlagringen i åtte år samt jordsmonnet har gitt cognacen toner av kaffe, sjokolade og vanilje.
w Napoléon har godgjort seg gjennomsnittlig 18 år på fat. Druer fra områdene Fins Bois, Bordéries samt Fine og Grande Champagne, har skapt en varm og fyldig cognac som avspeiler de forskjellige områdenes særtrekk. Denne cognacen kan gjerne nytes sammen med en sigar.
w Fatlagring i minimum 25 år har gitt Vieille Fine Champagne X.O. stor kompleksitet og eleganse samt lang ettersmak. Druene kommer fra Fine og Grande Champagne.
w Det finnes også en Cigar Reserve som i motsetning til alle de andre cognacene, har vært lagret på fat av ny eik. Dette har gitt ekstra smakstoner til drikken som holder 42 volumprosent.
Nummerserien
Så kommer vi til de mer utsøkte varene der alderen har passert 30 år og druene stort sett kommer fra Grande Champagne. Samtidig er mengden som de fleste vil forstå, noe begrenset. Nummereringen fra seks til elleve er de samme tallene som grunnleggeren brukte på hestene sine.
w
Vieille Réserve No. 6 er en ren Grande Champagne som har ligget 30 år på fat. Cognacen har en behagelig, krydret undertone i smaken og et alkoholinnhold på 40 volumprosent.
w No. 7 har ligget 40 år på fat, og den har en maskulin nese med lærtoner samt en rik og lang ettersmak.. Druene kommer fra Grande Champagne.
w No. 8 er med sine 45 år på fat, forunderlig frisk og blomsteraktig. Til tross for 47 volumprosent alkohol, er denne cognacen helt uten aggressivitet.
w No. 9 ble høstet i 1914, og det er grunnleggerens svigersønn, Noël Denieul-Dor, som i sin tid blandet 80 prosent Grande Champagne med 20 prosent Fins Bois. Resultatet ble forsiktig flyttet over på glassballonger i 1964. Da var alkoholinnholdet redusert til 40 prosent. No. 9 er kanskje den mest elegante av alle cognacene fra A.E. Dor med ranciokarakter samt sopp- og madeiratoner.
w No. 10 består av Grande Champagne-cognac fra 1922. For ikke så lenge siden ble noen få glassballonger oppdaget i kjelleren på en liten eiendom nær Lignières-Sonneville. Overgangen fra fat til ballong skjedde i 1965. Da var alkoholstyrken nede i 41 volumprosent. No. 10 har en duft av blomster mens smaken er rund og behagelig.
w A.E. Dor Vieille Rèserve No. 11 er sistemann. Blandingen ble kreert av Odile Rivière og består av eau-de-vie'er som er mellom 70 og 95 år. De sistedråpene ble høstet i 1893, noe som gir No. 11 et hint av rancio og enda litt mer kompleksitet enn de andre cognacene. Cognacen har plomme i nesen og en rund og elegant smak med kakaotoner før en lang ettersmak.
Juvelene i kronen
A.E. Dor kan holde det gående i nærmere ti år uten påfyll, men Rivière-familien er stadig på utkikk etter nye godbiter som måtte være lagret i bortgjemte kjellere i Grande Champagne. Cognac-produksjon handler om å ta seg tid og om tålmodighet. Derfor har negocianten også noen glassballonger som åpnes svært sjelden - og stort sett kun for pengesterke. De yngste cognacene er fra 1893, og listen ser slik ut:
1893 | Age D'or | 36 volumprosent | No. 1 |
1889 | Excellence | 35 volumprosent | No. 2 |
1875 | Prince Impérial | 36 volumprosent | No. 3 |
1858 | Napoélon III Empéreur | 37 volumprosent | No. 4 |
1840 | Louis Philippe | 34 volumprosent | No. 5 |
1834 | Prince Albert | 30 volumprosent | |
1811 | Rois de Rome | 31 volumprosent | |
1805 | La Plus Ancienne | 30 volumprosent | |
.png "Vinsmaking i Oslo 24. mai")