Cognacs nyeste stjerneskudd Tesseron har bare vært tre år på markedet. Men det er ikke nykomlinger i regionen som står bak. For det første er det tredje og nå også fjerde, generasjon av Tesseron-familien som er involvert i cognacfremstilling. For det andre besitter familien en av verdens største samlinger av gamle cognacer, og med gamle menes fra slutten av 1700-tallet og frem til begynnelsen av 1900.
Og for det tredje er hjernen bak hele konseptet også mannen bak en av Bordeaux' største suksesshistorier, nemlig Alfred Tesseron som siden 1994 har løftet det opprinnelig femte cru-slottet Pontet-Canet til å bli en av de ledende i Pauillac, i hvert fall i heatet bak de tre store, Latour, Lafite- og Mouton-Rothschild, for øvrig Pontet-Canets nabo.
Umulig å prissetteMen det var hele tiden destillater fra det stadig økende antall vinmarker i Petite og Grande Champagne Abel leverte til de store cognachusene. Cognacsamlingen forble en hobby. Sønnen fortsatte lidenskapen ved å oppsøke det som var av auksjoner og kjellere med slike skjulte skatter. Disse cognacene som hviler i glassballonger (bombons) fyller utallige hyllemeter i Tesserons private paradis i Chateauneuf-sur-Charente i Petite Champagne.
De er imidlertid ikke ment for videresalg, til det er volum altfor små, men familiens sjarmerende cognacambassadør og Alfreds niese, Mélanie Tesseron, utelukker ikke at noen av dem vil havne i fremtidige supercognacer. - Problemet er å sette en pris på slik cognac som det kanskje bare finnes noen få liter av. Dessuten er det ikke alle vi har tilfredsstillende data om i forhold til loven og av den grunn ikke kan kommersialisere, forklarer Mélanie.
Det er ikke akkurat det mest ideelle tidspunktet å starte ny business i Cognac på med fallende salg omtrent verden over. - Men Tesseron har alltid hatt et renommé for å være en seriøs aktør i en klassisk stil. Alfred er veldig ambisiøs, og med vår bakgrunn har vi dessuten ikke noe å tape, forklarer Mélanie.
Da familien kjøpte Pontet-Canet i 1975, var vinhandelen ikke akkurat blomstrende, og det er først nå at familien har kunnet høste resultater av Alfreds totalrenovering av eiendommen. Så det er ingen tvil om at Tesseron har et langsiktig perspektiv.
Konseptet er altså basert på en blanding av cognacer som er omtrent like gamle. Lot no. 90 består av cognac fra 1992-95, både fra Petite og Grande Champagne, Lot no. 76 tilsvarende fra 70-tallet men bare Grande Champagne. Og så selveste juvelen i kronen, Lot no. 29, en høyst sjelden blanding av cognacer fra 1920-tallet med en toppdressing på 30 prosent fra 1905, for øvrig Tesserons eldste egenproduserte cognac.
Liker folle blancheFra sistnevnte eiendom kommer en superfruktig single estate-utgave som er svært lys. St. Surin-cognacene flyttes ikke på i løpet av de 10-15 årene de ligger i fatene. St. Surin har mye dessuten mye folle blanche i blandingen. Derfor er den en særpreget cognac og en studie i hvor fruktig en cognac kan bli.
- Selv en St. Surin 1979 jeg smakte nylig var overraskende fruktig og lett. Bestefar var en stor tilhenger av folle blanche med all sin blomsterprakt, men den var så å si borte fra vinmarkene. Derfor har min far plantet ikke bare folle blanche men også colombard, på ny, forklarer Mélanie.
Tesseron destillerer alt selv, og håndverket står høyt i kurs. Etter den lovpålagte doble destillasjonen overføres cognacene i nye Limousin-fat i seks måneder og deretter i brukte fat i ti år. Det hele for å balansere fatkarakteren, både farge- og aromamessig.Alkoholen skal heller ikke være aggressiv i henhold til Tesseron-stilen. Derfor jobbes det mye med fatutvelgelsen, og ikke minst lagringen som foregår i Chateauneuf-sur-Charente. Beliggenheten ved en elv byr på fuktige (og mørke) lagringsforhold, både i moderne lagerbygg med sementgulv og de tradisjonelle med jordgulv. Temperaturen holder seg her rundt 18-20 grader året rundt. Men Tesseron disponerer også dype og langt kjøligere kjellere fra 1200-tallet som tidligere tilhørte et kloster. Fatene flyttes rundt mellom kjellerne for å øke kompleksiteten. Og når 80-90 år har gått, er de klare for å overføres til glassballongene for "evig" hvile i paradis.
Foto: Gunnar Mjaugedal
.png)
