Om det skal være rødt eller hvitt, eller øl og/eller akevitt i glasset til fårikålen, er et spørsmål det er umulig å enes helt om. Om du er blant dem som foretrekker vin, er denne ukes godbiter to alternativer som fårikålen blir glad for.

For til fårikål trengs en leskende rødvin med mykere tanniner som ikke kræsjer med kålens svake bittertoner eller en syrefrisk hvitvin med nok stoff til å trenge gjennom fettet og som tåler å møte sødmen i den kokte kålen. Mye å tenke på med andre ord, men så vel Lammidia Rosso Carbo 2019 som dens hvite parallell, Lammidia Bianco Carbo 2019, gjør jobben her.

De har dessuten begge så moderat alkohol (og gunstig pris) at du kan være raus med

serveringen, og det er jo hyggelig når det bys inn til såpass rimelig festmat som fårikål er. Både fårikålkjøtt og hodekål skambys fra butikkene i disse dager, og da gjelder det å slå til. Uansett er det ikke lov å ha flere enn 10 til bords av gangen, så om du spanderer noen ekstra kroner på drikkefølget, som i dette tilfellet, kan jeg love at det blir godt mottatt.

Det er ikke bare flaskenes utseende som forteller om utradisjonell vinmaking. Bak Lammidia skjuler det seg to barndomsvenner, Marco Giuliani og Davide Dear, som helt uten formell vinbakgrunn startet å lage vin på en veldig naturlig måte fra 2014-årgangen. Det betyr fravær av tilsetninger, ei heller svovel, ingen klaring eller filtrering før flasketapping, og minst mulig inngripen underveis i framstillingsprosessen.

De holder til i en liten fjellandsby, Villa Celiera, som ligger ved 6-700 m.o.h. 20 kilometer fra den italienske Adriaterhavskysten, i Abruzzo, hvor forurensing i liten grad har påvirket naturen. Her lager de viner av druer fra vinmarker de leier eller dyrker selv, til sammen knappe 6 hektar.

Men selv om de kaller seg eksperimentelle, er vinene langt fra outrerte (som noen naturviner kan være). De skriver at de ikke bruker konsulenter i form av ønologer eller agronomer, men at «alle valg er et resultat av egen forskning og ustoppelig nysgjerrighet».

De landet på fottråkking og helklasegjæring i to uker for den røde og ett døgn for den hvite. Dette forklarer særlig den røde vinens tørrhet og hvitvinens skallpreg.

Prosessen gjennomføres i egendesignede betongtanker med glasslokk slik at de kan følge med uten å måtte åpne tanken. De bruker også amfora til noen av vinene.

Mens alkoholprosenter på 10,5 og 12 tidligere ble forbundet med vin laget av druer fra høye avlinger, og dermed lavere konsentrasjon og lagringsevne, er det ikke tilfellet lenger – og i hvert fall ikke for disse vinene som viser henholdsvis Abruzzo-drue nummer én, nemlig montepulciano, fra en ny og spennende side.

Se alle vinene på polet fra Abruzzo 

Men også den hvite som er en blanding av flere druer, og er derfor litt annerledes enn andre Abruzzo-hvitviner som lages av enten trebbiano eller pecorino. I Lammidias er det to lokale druer cococciola og passerina som bidrar med aromaer til den noe mer nøytrale trebbiano.

Cococciola bidrar med syre og urteaktig fruktighet og passerina tilfører eple/pære- og lette bittertoner.

De er likevel veldig forskjellige fra den øverste Abruzzo-toppen, Emidio Pepes viner, men de har alltid vært i en liga for seg - ikke minst prismessig.

Abruzzo er ett av flere reisemål som på grunn av korona er utsatt med minst ett år. Men jeg gleder med til en gjenvisitt, og ikke minst oppleve denne type ny giv i en ellers tradisjonsrik vinregion.

Disse vinene representerer på samme måte denne nye given

Jeg gleder meg også til Lammidias herlige rosevin kommer i ny årgang neste vår, men den er nå utsolgt (finnes kun i Trondheim/Bankkvartalet og noen vinbarer og er verd å lete etter).

Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....