I dette vinens vidunderland, verdens åttende største produsent, har mangt og mye forandret seg på 90-tallet. Formell apartheid er fjernet, men de fleste pengene er fremdeles på de få hvites hender, og dermed også makten. Slik vil det forbli i mange år ennå. Likevel; i regnbuelandet, som den nye staten kalles, kan også vinens ulike kulører stå som symbol på likeverd over fargegrensene.
Og vinen har fått ben å gå på, eller skal vi heller si; tunger å renne på. Høy kvalitet og relativt lave priser har gjort at landet har skaffet seg solid fotfeste i mange markeder i løpet av kort tid. Og selv om prisene stiger, så er økningen minst like stor hos andre regioners produsenter. Så konkurransedyktigheten ventes å bli opprettholdt. Manglende kapasitet ser på den annen side ut til å bli et økende problem. For etterspørselen stiger mer enn produksjonen.
Eksporten er organisert gjennom eksportrådet for vin, SAWSEA, der ca. 100 av de rundt 300 produsentene er medlemmer. Noen beskylder sørafrikanerne for å beholde de beste vinene på sin hjemmebane. Det gjør de neppe, for på selv de enkleste stedene får du gledelig god vin.
Mangel på rødvinSørafrikanerne er store brandydrikkere. Så mye som 30-35 prosent av den samlede druehøsten går til fremstilling av brandy. Minst en fjerdedel av druene er sauvignon blanc, og mye herav går til brandy.
- Dyrkerne får lavere pris for brandydruene, men avlingen, som i Stellenbosch er ett tonn pr. dekar, er høyere enn utbyttet for druer til vinproduksjon, forteller Richard H. Coleshaw.
Han er direktør for internasjonal virksomhet på Stellenbosch Farmers` Winery, som er et stort kooperativ, og landets nest største vinprodusent, - kanskje den vinprodusenten som aller mest har bidradd til å gjøre vin til en populær drikk i Sør-Afrika. (KWV er største produsent.) Den er bygget på den historiske vingården Oude (gamle) Libertas, som ble kjøpt av den amerikanske legen William Charles Winshaw da han grunnla SFW. Mange gode viner er kommet herfra opp gjennom årene. I 1964 var for øvrig deres Lieberstein den mest solgte vinen i verden.
Siden opphevelsen av boikotten er altså nå også sørafrikanske viner blitt så populære på verdensmarkedet at etterspørselen knapt kan dekkes. Mest spørres det etter cabernet sauvignon, merlot og chardonnay. En del rødviner er det virkelig stor underdekning på. Som pinotage-druen, den mest karakteristiske for sørafrikanske viner.
- Brandypreferansen er én barriere for å kunne øke produksjonen. En annen er det faktum at middelhavsklimaet, som er ideelt for vindyrking, er sterkt begrenset til Stellenbosch/Paarl og Cape-kysten. Bare få og mindre viktige druesorter trives i de varme dalene noe lenger innover i landet, sier Coleshaw. Det er rett og slett meget begrensede forutsetninger for å utvide dyrkingsarealet, understreker Coleshaw.
Chateau Libertas, en av SFWs rødviner, "forfulgte" oss på vinlistene i nesten tre uker, fra vi smakte den med velbehag første kvelden i Sør-Afrika. Uvanlig god valuta for pengene, sa vi til oss selv. 
Coleshaw bekreftet vår sekser-følelse til fulle ved å fortelle at 90 prosent av de 1600 selgerne og kjøperne på den årlige Nederburg-auksjonen for all sørafrikansk vin velger nettopp denne vinen den dagen! Selv om utvalget av andre og dyrere viner er stort.
Coleshaw bekreftet vår sekser-følelse til fulle ved å fortelle at 90 prosent av de 1600 selgerne og kjøperne på den årlige Nederburg-auksjonen for all sørafrikansk vin velger nettopp denne vinen den dagen! Selv om utvalget av andre og dyrere viner er stort.Vinteren er høysommer og ferietid. Da drar den vinvante, hvite befolkningen i flokk og følge på vinsafari, ja, så visst også i resten av året, for den som har fri og tid. Mange har både kompetanse og vitebegjær. De spør, smaker og spytter. Nyter vinen og de vakre omgivelsene med gane og øyne. Og vingårdene er åpne også for den store bølgen av utenlandske turister som veller innover det nyfødte demokratiet, fagfolk så vel som amatører. Fra London tar flyet bare 11 timer, og tidsforskjellen er bare én time. Resten er like enkelt; leiebil, gode veier, behagelige hoteller og smakfulle viner.
Vinområdene i Western Cape strekker seg mest nordøstover og østover fra Cape Town. Like utenfor den sjeldent vakre byen ligger en av dens største turistattraksjoner, Groot Constantia, vingården der den første vinstokken på sørafrikansk jord ble plantet i 1688, allerede 36 år etter den såkalte "oppdagelsen" av Sør-Afrika. Også i dag produseres det mange flotte viner i dette relativt fuktige kystområdet med sen modning av druene og rikelig vinternedbør.
Ny generasjon
Stellenbosch (Eikestad på Afrikaans), 50 km fra Cape Town, er universitetsby og senter for et stort område med mange og vakre vingårder og særlig kjent for sine mange gode rødviner, byens navn er for mange selve inkarnasjonen på sørafrikansk vinproduksjon.
Videre mot nord og øst finner vi Durbanville, Paarl/Wellington, Franschhoek, Tulbagh som er en nydelig by med mye vernet bebyggelse, Worchester, Robertson og lengst øst det store, tørre Klein Karoo, 
der det finnes en rekke små "lommer" med lokalklima for vindyrking. Et lite område rundt Hermanus, ytterst ved kysten, har også produksjon.
der det finnes en rekke små "lommer" med lokalklima for vindyrking. Et lite område rundt Hermanus, ytterst ved kysten, har også produksjon.Olifants River er et frukt- og vinområde i nord, mot atlanterhavskysten, og er dermed det klimatiske og geografiske unntaket for vindyrking. Her høstes det opptil fem ganger av landets gjennomsnitt, dvs. 5 tonn pr. dekar, mest til brandyproduksjon.
Enhver vinturist bør ha A5-guiden John Platters South African Wines som følgesvenn. Ny utgave kommer hvert år. Der fortelles det også om de første forsøkene i næringen på å gi de svarte arbeiderne mer menneskelige arbeids-og bovilkår. På vår rundtur fikk vi bekreftet at diskusjonen nå virkelig er kommet i gang i miljøet. Tilmed det kjetterske ordet partnerskap blir nevnt. Forsøkene møtes ikke bare med applaus blant vindyrkerne, som i stor grad er konservative boere, men kursen for overgang fra middelaldersk livegenskap til demokratiske tilstander er lagt.
Nora Sperling er representant for denne nye, unge generasjon. Hun er datter av den kjente vinpersonligheten Spatz Sperling og sammen med sin bror arvtaker til Delheim, som med suksess har introdusert fire viner i Norge;
(w Delheim Cabernet Sauvignon 1999 (13801) har dessverre nå gått ut av basissortimentet.)
Norge tok faktisk en tredjedel av alt de produserte av de to basisvinene, og det glederfamiliebedriften ved foten av mektige Simonsberg. Nora Sperling mener at Delheim var heldige, fordi de var blant de aller første som startet eksport, også til Norge, kort tid etter at boikotten ble opphevet. Med gode produkter oppnådde Delheim derfor raskt en positiv profil og posisjonering i markedene.
I alt produseres det 19 viner hos Delheim, så det er muligheter for at flere blir tilgjengelige her til lands.
Simonsig, på andre siden av Stellenbosch, er i likhet med Delheim en hyppig henter av utmerkelser i internasjonale vinkonkurranser. Pieter Malan er en av de tre brødrene som eier og driver gården, som er den største private vinprodusenten i Sør-Afrika med 170 000 årlige kasser vin og i alt 280 hektar (også eksport av pærer og plommer). En enorm ekspansjon fra bestefaren startet i 1947. Tre viner går til Norge;
Malan er mer skeptisk til Norge som kunde i fremttiden:
- Nye markeder konkurrerer om kvalitetsviner. Norge vil kunne miste slike viner fordi monopolsituasjonen skaper så mange vanskeligheter, mener han.
Tekst: Pelle Nilssen.
Foto: Svein Petter Nilssen.
Oppdatert artikkel fra 11.06.99
