Det er vanskelig å smake pur ung amarone slik det ble gitt anledning til under Anteprima Amarone 2005, et årlig evenement i regi av Consorzio per la tutela dei vini Valpolicella hvor den kommende årgangen av amarone presenteres. Spesielt vanskelig er det siden vinen ikke en gang har vært innom flaske, men kommer rett fra fatet, og sågar ikke har avsluttet fatmodningen, men fortsatt har noen måneder igjen. Vi vet jo at vinen forandrer seg en del før den tappes på flaske, så slik ung vin kan være riktig vanskelig å forstå.

Et unntak er imidlertid amaronen til produsenten Az. Vinicola Musella, som allerede en måned tidligere hadde tappet vinen for selve smakingen. Nettopp for at den skulle "gå seg til, og roe seg før smakingen", i følge Maddalena Pasqua, en av ønologene og datter av eierne Emilio og Graziella Pasqua. Det var positivt der og da, men på en annen side vil vinen som tappes når den er helt ferdig mest sannsynlig være en del annerledes enn den vi fikk smake.

Kompakt frukt

Andre gode viner er Santa Sofia Amarone Classico 2005 som er tett og ugjennomtrengelig i fargen med veldig konsentrert frukt av mørke bær, bittersjokolade og gule rosiner. Den har ingen harde tanniner men en klar syre og en god bitterhet i avslutningen. Vinen gir allerede nå i sin ungdom en elegant følelse. Man kan ikke si at vinen er lettdrikkelig, men den gir et uttrykk av letthet med en nydelig fruktsødme.

Amarone della Valpolicella Classico 2005 fra Marchesi Fumanelli er sødmefull og ganske kompakt i frukten med en del eik og alkohol i avslutningen. Amarone della Valpolicella Classico Acinatico 2005 Stefano Accordini er også kompakt i munnen med syrlig kaffe, bitter sjokolade, vanilje og søt tørket frukt, intens, konsentrert og sjenerøs med en god bittertone, og veldig bra syre.

Og altså Amarone della Valpolicella Classico Riserva 2005 fra Musella som er full av søte mørke bær og rosiner, kaffetoner, krydder og anis og forholdsvis runde tanniner, en del eiketoner og et lite alkoholstikk i avslutningen.

Det har dessuten vært gjort forsøk på kopiering av navnet på både amarone og ripasso, noe Sartori mener kan ses som et kompliment. Men for å møte akkurat dette problemet, er det nå utarbeidet et segl som festes på flaskehalsen, Erga Omnes controls, for å sikre autentisiteten av vinen. Seglet sørger også for at vinen kan følge helt tilbake til voksestedet for druene. Det er i år trykket opp 4,4 millioner segl som skal dekker 2005-årgangen av amarone.

Produsentene selv har imidlertid en enorm tro blant vinene sine, så vel valpolicella, ripasso de valpolicella, amarone og den søte versjonen, recioto della valpolicella.

Det som skinner gjennom for tiden er ønsket om innovasjon, samtidig som produsentene er veldig bevisste de helt spesielle særtrekkene ved amarone, ikke bare i dag, men også historisk. Det bygges nye og moderne kjellere, det investeres i vinmarkene, og likeså forskes det på hvilke oppbindningsmetoder som er best egnet.

Kongen i vinkjelleren

Det forskes også på ulike druer, blant annet har flere produsenter begynt å ta i bruk osseleta, en druesort som holdt på å forsvinne fra Veneto. Selve druene er nokså små, så noe særlig stor produksjon gir sorten ikke, men den har et tykt skall og gir mye farge og dermed en veldig bra tanninstruktur til vinen.

Det økende markedet for amarone og ripasso må nødvendigvis gå ut over den "vanlige" valpolicellaen, men de fleste produsentene ville nødig bekrefte dette. Noen svarte imidlertid er kontant ja til at de lot etterspørselen etter amarone og ripasso gå på bekostning av valpolicella. Til et visst punkt må markedet følges, og amarone er utvilsomt kongen i vinkjelleren.

Amarone 2005