Rosa champagne er for enkelte et kvasiprodukt, men for de som har fått sansen for denne type champagne, er den en svært allsidig venn. For det første er den super som aperitiff, frisk og fruktig med champagnens karakteristiske jordsmonnspreg i bakgrunnen som støtter opp selvsagt sammen med delikate bobler, slik at den gir noe mer enn bare å leske.
For det andre er rosa champagne perfekt til mat, og ikke bare fisk og skalldyr men også kjøtt, så vel lyst kjøtt, spekemat som viltfugl og kalde retter med rødt kjøtt. Rosa champagne kan altså brukes til det meste, også dessert, særlig de lettere fruktbaserte utgavene.
Akkurat slik er Moët & Chandon Brut Impérial Rosé (41378). Delikat tvers gjennom med balansert fruktighet. Det kommer av fremstillingsmetoden. Som de fleste champagner er denne laget av så vel hvite som røde druer. Brut Imperial Rosés drueblanding er ca halvparten pinot noir (rød), en femdel pinot meunier (også rød) og resten den hvite chardonnay. Men i motsetning til lyse champagner har deler av mosten fra de røde druene kost seg med skallene noen timer før gjæringen starter. Slik oppnås en lett rødfarge som blir ganske dempet i den endelige blandingen. Flere rosa champagner lages ved tilsetting av rødvin. Resultatet er en rødere vin og ofte kraftigere. Og det er faktisk kun i Champagne at rosa vin på lovlig vis oppnås ved å blande rød og hvit vin.
Tiden er litt knapp for å få tak i denne champagnen til Valentine's Day, så da må du eventuelt ty til den eneste rosa champagnen som er fast listeført på polet. Nemlig Laurent-Perrier Rosé (902). Den er på samme måte som Moët & Chandons utgave laget ved såkalt skallkontakt men i motsetning til den andre inngår bare av røde druer. Hvilket gir champagnen ekstra vekt. En utpreget matchampagne som også er velegnet til fingermat og småretter. Som en romantisk kveldsmåltid med norsk hummer eller for deg som etter champagnekjøpet har brukt opp alle pengene, en salat med litt god spekeskinke og parmesan.
Du reagerer kanskje på at rosa champagne er dyrere enn den lyse. Årsaken ligger i produksjonsmetoden. Til rosévin brukes kun den første fruktige mosten når druene presses. Jo mer skallene skvises, jo mer tanniner kommer med, og det er uønsket i en rosé. Det blir altså mindre rosévin enn rødvin av en kilo druer.
Det er vanskelig å finne et godt budsjettalternativ til rosa champagne. Da må vi ty til rosévin uten bobler. De to beste blant de som er tilgjengelig i flest butikker er sørfranske Domaine Lascours Syrah 2003 (13698) og spanske Marqués de Cáceres Rosado 2013 (7612). To helt forskjellige type rosé. Den første er ganske kraftig og dufter og smaker mye av så vel drue som opprinnelse, altså syrahdruens typiske sødmefylte skogsbæraromaer samt krydder og snev av kjøtt og sjokolade. Bra friskhet sikrer at den fungerer godt sammen med mat, primært kjøttretter.
Spanjolen er lettere med friskere bærpreg og bedre sammen med lettere kjøttretter eller helst fisk og skalldyr. Eller hvorfor ikke tapas.
Da gjenstår det bare å ønske lykke til med kjærligheten.
