The Famous Grouse skulle være en whisky tilpasset friluftsmennesker som kom fra storbyen, og i løpet av de vel 100 årene det har gått siden første flaske ble solgt, er The Famous Grouse Finest blitt den mest solgte whiskyen i Skottland. Samtidig holder den niendeplassen på verdensbasis med et årlig salg på over 27 millioner flasker og er blant de whiskysortene som «alle» kjenner.

Det er John Ramsay med tittelen Group Whisky Quality Manager hos Matthew Gloag & Son, som er ansvarlig for at Famous Grouse alltid smaker det samme hvor i verden den nytes. Men hvor viktig er det for det endelige resultatet at vannet kommer fra et oppkomme i utkanten av en spesiell torvmyr, om destillasjonspannen er kort og tykk eller lang og tynn og om fatene skal brennes mye eller lite før bruk? Meningene om dette er like mange som antallet whiskysorter, og fasitsvarene får vi antakelig aldri. Saken er kanskje at vi ønsker å bevare den lille mystikken som masterblenderne omgir seg med.

John Ramsay kan likevel fortelle at ikke alt er myter. Selv om vannet som benyttes destilleres to ganger, inneholder det fenoler som følger med gjennom prosessen og gir bidrag til det endelige resultatet. Vannet skal dessuten være bløtt da en slik vannkvalitet er bedre for gjæringsprosessen. Selv om fasongen på destillasjonsapparatene også gjør noe med produktet, er det eikefatene som betyr mest for sluttproduktet. Enkelte mener at hele seksti prosent av smaken på whiskyen kommer fra fatene.

Ramsay beretter dessuten at kvaliteten på grainwhiskyen har større betydning for blenden enn de fleste er klar over. Selv om denne whiskyen destilleres i en kontinuerlig kolonne, innholder den hint av vanilje og sødme. Dessuten vinner den seg om den får ligge på fat noen år, sier masterblenderen som kan fortelle om gammel grainwhisky som er både fyldig og kompleks i smaksbildet.

The Famous Grouse Gold Reserve (V.nr. 7911, 40 volumprosent) ble lansert i 1996 for å feire 100-årsjubileet for en berømte rypa. Gold Reserve er en 12 år gammel blend, men maltwhiskyene i drikken er langt eldre - noe som for øvrig gjelder for alle whiskyene med rype på etiketten. Drikken har en gyllen farge med duft av fat og en anelse fersken. Smaken er moden og fyldig med frukt og fatkarakter.

The Famous Grouse Vintage Malt er nykommer på det norske markedet. Whiskyen ble første gang lansert i 2000 og har en gyllen farge med koppertoner. Duften er fyldig med malttoner og litt sødme. Smaken er myk og balansert med fatkarakter, krydder og med innslag av tørket frukt. Ingrediensene er fra 1992, og tapningen erstatter forgjengerne fra 1987 og 1989. Dette er en vatted malt - en blend av forskjellige maltwhiskysorter fra flere destillerier, blant annet Highland Park og The Macallan.

Det er dessverre ikke alle godsaker som finner veien til de norske polhyllene, men det hindrer oss ikke i å nevne at det finnes flere spennende ryper i flokken fra The Famous Grouse. The Famous Grouse Port Wood Finish er sluttlagret i tre måneder sammen med eikestaver fra portvinsfat. Den har tretoner i duften sammen med frukter som aprikos og rosiner. Hint av nøtter, mandler, salvie og lavendel kan også anes for den som har god nese. Smaken er nøtteaktig med sødme, litt toffee og en anelse krydder.

The Famous Grouse Islay Cask Finish består av ferdigblandet whisky som har ligget seks uker på forskjellige Islay-fat for å få med Islay-karakteren. Fat fra alle destilleriene bortsett fra to blir benyttet; Bruichladdich som ikke har nok røykkarakter, og Lagavulin der det er umulig å oppdrive ledige fat. Etter de seks ukene blir innholdet fra samtlige fat blandet. Islay Cask Finish dufter av torvrøyk, sot og tjære med hint av nellik og lyng. Røyken er også framtredende i smaken dersom whiskyen nytes bar. Med noen dråper vann kommer det frukttoner, lavendel og lakris inn i smaksbildet.

De sterke dråpene i The Famous Grouse Cask Strenght (59,8 prosent) har en duft av vanilje, modne pærer, lyng og varm toffee, mens smaken har innslag av pinjekjerner og kryddertoner som går mot varm toffee. Til tross for styrken er whiskyen fløyelsaktig i munnen med lang og fruktig ettersmak. Det skal være første gang siden 1915 at en vanlig blend tilbys som cask strength.

Historien bak rypa starter lenge før det og altså med en mann ved navn Matthew Gloag som var sønn av en sjauer men som ikke fulgte i farens fotspor. Han fikk arbeid som butler hos en sakfører i Perth i Skottland, og tjue år gammel giftet han seg med husets tjenestepike. De nygifte flyttet inn i en leilighet over en dagligvareforretning i Atholl Street nummer 22. Forretningen hadde både vin- og spritløyve, og da den ble til salgs i 1825, overtok Matthew og kona Margaret like godt både butikken og løyvet.

På den tiden var det mange vin- og spritforretninger i Perth. Gloag-familiens butikk fikk snart et godt rykte, og da Dronning Victoria planla å besøke Perth i 1842, var det Gloag som ble spurt om å levere vinene til den kongelige banketten.

Matthew døde i 1860, og sønnen William tok over butikken. Den første tilbudslisten omfattet blant annet Highland whisky til 15 shilling (i våre dager 75 pence eller ni kroner...) for et dusin flasker. Lowland whisky var litt dyrere med 17 shilling for dusinet, mens Glenlivet gikk for 19 shilling for tolv flasker. Noe senere kom også «husets» blend-whisky og et større utvalg av franske viner i hyllene.

Etter hvert fikk William hjelp av nevøen, Matthew Gloag II. Han dro ofte til Frankrike for å kjøpe inn vin, og i 1874 ble négocianten Octave Calvet så imponert over den unge mannens kunnskaper at han inviterte Matthew til Bordeaux for å arbeide i Calvets négociantfirma.

Det skulle gå 20 år før Matthew returnerte til Perth. Han tok over firmaet og startet umiddelbart med egne blends i stor skala. Det første merket fikk navnet Bridge of Perth og lanseringen skjedde i 1896. Et snaut år senere så The Grouse Brand, en blend med sju år gamle ingredienser, dagens lys. Navnet ble valgt på grunn av alle jegerne som kom til Pertshire i jaktsesongen.Etiketten viste en rød rype, the red grouse (Lagopus lagopus scoticus - gjerne beskrevet som Skottlands andre nasjonalfugl) og kunstneren var Matthews egen datter, Phillippa. Den nye whiskyen fikk så stor popularitet at ordet «famous» ble med på etiketten bare to år etter lanseringen, men det var først i 1974 at rypeetiketten fikk farger.

Rypas popularitet vokste sakte, men sikkert, og salget lå lenge på cirka 25.000 kasser pr år. Så kom et hardt slag for Gloag-familien. Året var 1970, og Matthew Freddie Gloag (den fjerde) som hadde styrt skuta siden 1947 døde plutselig i en alder av 60 år. Få dager etter døde også hans kone. Resten av familien måtte plutselig finne penger til å betale to arveavgifter, noe som ville være totalt ødeleggende for familieøkonomien. Løsningen for det nye familieoverhodet, Matthew Gloag V, var å finne en «vennligsinnet» kjøper. Valget falt på Highland Distilleries, et selskap som Gloag hadde kjøpt whisky fra i mange år.

Slik gikk det altså til at whisky fra Highland Park, Bunnahabhain, The Macallan og andre inngår i blenden som utgjør dagens The Famous Grouse Finest. Av alle whiskysortene som inngår, er det kanskje maltwhiskyen fra Tamdhu med sin rike sødme som gir det mest markante bidraget, selv om den totale andelen av maltwhisky i The Famous Grouse Finest er heller beskjeden.

Det er fortsatt mulig å treffe på en ekte Gloag om du stikker innom Matthew Gloag & Son i Perth eller det nyåpnede The Famous Grouse Experience ved destilleriet Glenturret. Matthew V har fortsatt sitt daglige virke i selskapet for å bringe familietradisjonene videre. Til å være fra en så «belastet» familie, er det imponerende å høre at han ikke drakk whisky før han var 29 år. I dag sier han at en ikke skal drikke whisky før du er komfortabel med å gjøre det alene.