Laherte Les 7 Extra Brut er i en klasse for seg, ikke bare fordi smaken er så kompleks og konsentrert og med en helt usedvanlig god dybde og kjøttfullhet i frukten. Men også på grunn av måten den er laget på og ikke minst råvarene.
For å begynne med det siste først, så snakker vi om hele sju forskjellige druesorter, derav navnet. Ved siden av «the usual suspects» (chardonnay, pinot noir og meunier) er det brukt pinot blanc, fromenteau (pinot gris), petit meslier og arbanne. Dette er druesorter som tilhører Champagnes historie, men som er i ferd med å bli borte, både fra vinmarkene og de endelige vinene.
Arbanne er den sjeldneste; i 2006 fantes det kun 1 hektar plantet i hele Frankrike. Druesorten har en historie fra Sør-Champagne, bedre kjent som Aube, som går tilbake til minst 1300-tallet, ifølge Wines Grapes av Jancis Robinson. Petit meslier er nesten like sjelden og gammel og er en krysning av gouais blanc og savagnin, den første er en svært gammel druesort og det gjelder også den andre, bedre kjent som Juras store drue.
Målet til Laherte er å lage en champagne som smaker slik den gjorde for 250 år siden. For å lykkes plantet de ved hjelp av stiklinger fra gamle planter (selection massale) en ny vinmark på 0,4 hektar i 2003 med alle disse sju druesortene etter prinsippet field blend som innebærer at druene plukkes og bearbeides samtidig.
Derfor skiller også selve framstillingen seg fra dagens champagnestandard. Druene plukkes fullmodne, presses sammen i en tradisjonell champagnepresse og gjærer med egne gjærsopper i eikefat. For å beholde syrefriskheten unngås malolaktisk gjæring, men vinen får modne på bunnfallet i fatene i seks måneder med omrøring som om den var en stille hvitvin. Disse fatene er som en solera som hvert år får påfyll av 50 prosent ny vin. Les 7 Extra Brut vil derfor ha vin fra 2005 og til og med 2015 som er det dominerende elementet. – Det fungerer på en måte slik at de eldre dråpene «lærer opp» de yngre og bidrar med kompleksitet og dybde, mens de yngste bidrar med friskhet og nerve, hevder Aurelien Laherte som nå har tatt over for faren Thierry.
Dette er en teknikk som ble hentet opp igjen av champagneguru Anselme Selosse i 1986 og som mange alternativtenkende champagneprodusenter har fulgt siden.
Her kan du lese mer om Anselme Selosses alternative champagnestil
Laherte er en av dem, men prisen på Les 7 er fortsatt langt unna hva Selosse-vinene går for når de en sjelden gang blir tilgjengelig på polet.
Se andre solera-champagner som finnes på polet
Hos Laherte tappes vinen i flasker og tilsettes nøytral gjær for å gjennomføre andregangsgjæringen i flasken – prosessen som skaper boblene. Den får hvile på bunnfallet i to år før den omkorkes for hånd.
Den første cuvéen av denne vinen bestod av 2005-2007 og ble tappet i flasker i 2008 for å bli omkorket i 2010. Siden den gangen har resultatet blitt bedre og bedre. Det kommer klart til uttrykk gjennom flasken jeg smakte i 2017 og den jeg smakte i høst. Den versjonen du kan kjøpe nå er betydelig hvassere og med større dybde.
Det er flere forhold som jobber i samme retning, ifølge Aurelien. Soleraen er én ting, alderen på vinstokken en annen. Utgaven du kan drikke i dag er laget av 50 prosent druer fra 2015, altså fra 12 år gamle planter.
Aurelien mener dessuten at dette er en champagne som trenger mye luft og som sågar kan dekanteres. Den mister dermed litt bobler, men det gjør den til en enda bedre matvin. Den må heller ikke serveres for kald, for da undertrykkes kompleksiteten.
At denne champagnen koster mer enn de andre fra Laherte, skyldes den lave produksjonen, kun 3000 flasker årlig, og alt det manuelle arbeidet.
Laherte Blanc de Blancs Brut Nature har ikke fått mindre oppmerksomhet fra vinmakeren, men den lages i et større antall, og er derfor Lahertes beste kjøp. En favoritt hos gode restauranter, ikke bare fordi den er så trendy knusktørr og samtidig lettdrikkelig, men også fordi den har så god struktur at den tåler mye smak i maten.
Aurelien mener denne vinen er den mest representative for eiendommen hva terroir angår; halvparten av arealet er nemlig plantet med chardonnay som trives i jordsmonnet med tynt topplag over myk kalkstein.
Denne vinen får druer fra perfekt beliggende parseller, midt i en sørvendt skråning sør for Epernay, med gamle chardonnaystokker. Han bruker også noe fra Chavot. Det er samme vinmark som Les 7 henter sine druer fra og adressen for selve vinkjelleren.
Den er en blanding av tre ulike årganger hvor 2016 er basen med 50 prosent og 2015 og 2014 utgjør resten.
Vinene gjærer i store og mindre fat med omrøring underveis. Malolaktisk gjæring gjøres delvis; slik får den endelige vinen både fedme og friskhet.
Også vinene som skal spares til senere bruk, de såkalte reservevinene, modner i fat av ulike størrelser, men ikke nødvendigvis helt fram til de skal brukes. – Noen ganger må vi overføre dem til ståltanker om vi trenger fatene til en ny årgang, forklarer Aurelien.
Blanc de blancs får 16-24 måneder på bunnfallet og alltid sju måneders hvile etter omkorkingen for at vinen skal samle seg etter denne «brutale» behandlingen.
Laherte Ultradition Brut er deres «søteste» champagne med 5-7 gram restsukker som gjør at den i prinsippet kunne vært extra brut. Den er en blanding av alle de tre klassiske champagnedruene, men her er pinot meunier hoveddrue. Ikke så rart siden den utgjør 45 prosent av de 11,5 hektarene Laherte eier.
Den har også innslag av chardonnay fra Côtes de Blancs som kom inn i familien med moren til Aurelien.
– Vi trenger denne type chardonnay for å balansere pinot meunier-en, forklarer han.
Aurelien gjør dessuten et litt spesielt grep med denne druen, og det er å modne den på bunnfallet i chardonnayfatene, etter gjæringen i ståltanker. – Dette bunnfallet både beskytter og raffinerer meunier-vinen, forklarer han og sier målet med brut tradition er å lage en vin som alle kan like.
Men han ønsker samtidig å gi den en enda sterkere identitet i årene framover. Det gjør han ved å inkludere noen prosent petit meslier som de har plantet mer av.
For å hedre pinot meunier lager de Laherte Vignes d’Autrefois 2014 av druer fra mer enn 70 år gamle vinplanter som vokser i et sterkt kalkholdig jordsmonn. Noen av dem er dessuten upodet. Parsellen er 0,7 hektar, og det lages kun 3600 flasker av denne champagnen. Derfor er prisen gunstig, men tilgjengeligheten i Norge er bitteliten. Det er likevel verd forsøket, for vinen er et utmerket uttrykk for denne druen. Parfymert, fyldig og fruktig med godt saltpreg og et annerledes champagneuttrykk.
Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang. Den som venter på noe godt....
