Nå kan du gratis få godbiter i pollisten som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Tørr riesling har fart som en vekkelsesvind over tyske vinlandsbyer det siste tiåret. Etter hvert har den også inntatt sin siste bastion - nemlig Mosel. Men ikke alle har konvertert.
Weingut Haart tviholder som en av få gjenværende på den tradisjonelle rieslingstilen med restsødme, og det gjør han dessuten veldig bra.
Så bra at han ble beæret med Winemaker of the year av tyske Gault-Millau.
Her til lands kan vi glede oss over to strålende eksemplarer fra Haarts vinkjeller. Nemlig den meget klassiske Haart Piesporter Goldtröpfchen Kabinett 1998 (48387) og den rikere Haart Piesporter Goldtröpfchen Erste Lage Spätlese 2003 (48388).


Som andre produsenter i Mosel har Haart-familien en veldig lang historie som går helt tilbake til 1337, men det var først for 244 år siden at grunnlaget for Haarts sukess ble lagt. Da ble nemlig deler av Goldtröpfchen-vinmarken, landsbyen Piesports største juvel, omplantet av pastor Johannes Hau. Og det med kun de beste rieslingklonene som han kunne finne i omegnen.
Denne parsellen er i dag i Haarts besittelse, og dagens Haart-sjef, Theo, har brukt de gamle klonene som utgangspunkt for nyplantinger i resten av vinmarken. I dag eier han hele 4,5 hektar av vinmarkens totalt 65 hektar.
Siden røttene tillates å vandre dypt ned i skråningens indre, blir også årgangsforskjeller hva fuktighet angår, av mindre betydning. Hvilket forklarer at Haart selv i en ekstrem årgang som 2003 klarer å få frem så mye vinmarkskarakter.
Også topografien er av stor betydning. Her som ellers i dalen bidrar Mosel-elven som en temperaturutligner samtidig som vannflaten reflekterer sollyset og dobler dets effekt. I tillegg danner den sentrale delen av Goldtröpfchen-vinmarken, hvor altså Haart har sine parseller, et amfi som beskytter mot kjølige vinder fra nord.

I boken som er en "forlengelse" av Unge Werthers lidelse av Johan Wolfgang von Goethe, opptrer en Goldtröpfchen av årgang 1811 sammen med en Lafite 1808. På den tiden var Mosel-vinene ofte mer ettertraktet og høyere priset enn Bordeaux.