Hele vinteren gjennom lengter vi etter de søte røde og norske. For det er vi alle enige om at bedre jordbær enn de som dyrkes i Norge finnes ikke. Den lange vekstperioden, tiden det tar fra pollinering til modent bær, brukes som forklaring på at de norske jordbærene er så uendelig mye bedre. Og vel er den såkalte randsoneeffekten viktig. Det er verdens nordligste jordbær et godt bevis på. Bedre jordbær enn de som dyrkes i Vesterålen og Troms skal du lete lenge etter.

Ikke for kalde
Men aller viktigst er ifølge jordbærdyrkerne bærsorten. Best av alle er korona som gir intens sødme til bærene samtidig som bærene er passe store. Denne sorten er imidlertid vanskelig å transportere over lengre strekninger. Derfor er importbærene av helt andre, ofte gjerne mer produktive og hurtigvoksende sorter enn korona som er den viktigste norske sorten. Hvilket igjen forklarer den store forskjellen i smaksintensitet.

Jordbær er ferskvare. Derfor smaker de aller best rett fra åkeren. Alle som har stått krokrygget over jordbærrader enten for selvplukk eller som sommerjobb vet alt om dette. Nest beste alternativet er å kjøpe jordbær på torget tidlig om formiddagen. Da har du nydelig parfymert og fristende følge helt hjem. I en travel hverdag er de fleste avhengig av dagligvarebutikkens tilbud, og resultatet behøver slett ikke bli noe dårligere enn om du ha plukket jordbærene selv.

Husk imidlertid at jordbær ikke må spises kjøleskapkalde. Alle aromaer viser seg fra sin beste side over en viss temperatur. Kjøleskap er fint for å forlenge holdbarheten, men pass på å ikke overdrive for det tar ikke lang tid før et modent jordbær begynner å miste spensten og fastheten.

Og hvorfor ikke bruke den samme vinen i sausen som i glasset du serverer til jordbærene. Uansett trenger vi en fruktig og frisk hvitvin med lett sødme. De norske jordbærene har både god syre og god sødme, men er ikke overdrevent søte. Etter å ha spist et jordbær får du en frisk følelse i munnen, og vinen må ha omtrent samme mengde av syre og sødme. Men du må ikke finne på å sukre jordbærene.

Det kan egentlig karakteriseres som dødssynd så lenge bærene er norske og du serverer en saus til og noe søtt i glasset.

Stephan Ehlen Erderner Treppchen Riesling Auslese passer like fint i sausen som i glasset på grunn av sin sødmefylte fruktighet og bra syrer. Men en tanke søt. Noe mer spenst er det i Schloss Lieser Brauneberger Juffer Riesling Kabinett  som på tross av at den bare er en kabinett-vin (nest laveste sorteringsnivå etter druenes modningsgrad for tyske hvitviner) fungerer veldig godt til jordbærene, og som ikke har noe problem overfor den litt klebrige eggekremen. Perfekt balanse mellom syre og sødme.

Saracco Moscato d'Asti  og Il Falchetto Moscato d'Asti Tenuta del Fant er i overkant søte og litt vel aromatiske til de friske norske jordbærene og den lune eggedosisen. Men er du en skikkelig slikkmunn, overlever du dette også - med et smil om munnen.

Sistnevnte er et hakk mer elegant enn den første. Og fra samme produsent kommer en rød musserende, en Il Falchetto Brachetto d'Acqui som normalt er en tørrere opplevelse enn moscato, men ikke i dette året. Mange foretrekker imidlertid det røde bærpreget i en brachetto til jordbærene fremfor den enorme tropiske fruktsødmen i en moscato.

Men ingenting overskygger en champagne som ikke er helt tørr til denne kombinasjonen av jordbær og eggekrem. Nicolas Feuillatte Demi Sec føles ikke søt i det hele tatt, men har akkurat nok sødme til å fungere som en deilig forfriskning til jordbær og sabayonne.