Cuvée Christer Berens Trebbiano d'Abruzzo 2001 (45839) er den sjette vinen i porteføljen til Christer Berens. Og en potensiell suksess på linje med de øvrige familiemedlemmene. Denne italienske hvitvinen er laget av en skikkelig arbeidshest av en drue, trebbiano, som er bedre kjent under det franske synonymet ugni blanc, som er den viktigste druen i cognacproduksjon. Trebbiano er en relativt nøytral drue rent aromatisk. Dens styrke er gode syrer selv i et varmt klima (forutsatt et avlingen ikke er for høy) og ikke for overdreven alkohol selv når den gjærer helt ut. 

I denne utgaven er druene valgt ut etter svært strenge kriterier siden de kommer fra høytliggende vinmarker i området Abruzzo ved Adriaterhavskysten øst for Roma. Høyden over havet sikrer bedre lufting og noe kjøligere forhold enn lenger ned i åssidene mot havet. Nærheten til dette er selvsagt også med på å løfte friskheten i den ferdige vinen.

I tillegg til trebbiano er det også noen dråper vin av chardonnay og pecorino i hver flaske uten at disse druene preger smaksbildet i særlig grad. Produsent er Farnese Vini som har levert råmaterialet til to andre av Berens' viner, nemlig Montepulciano d'Abruzzo og boksevinen Md'A som begge er meget gode viner i sitt prissjikt. Til sammen 80 vinbønder er tilsluttet dette driftige kooperativet som har innført en rekke moderne teknikker og prinsipper i denne regionen til inntil nylig ikke akkurat tilhørte de mest avantgardistiske i landet.

Trebbiano d'Abruzzo 2001 byr på en god fruktig nese med sitrus, melon og pære samt krydder. Smaken følger godt opp med, er fruktig, frisk og behagelig i anslaget. Den har fine syrer samt god fruktighet gjennom hele smakskurven og en lett fedme i ettersmaken. Den kan nytes uten mat men er kanskje aller best til maten som salater, italienskinspirerte fiskeretter, særlig klippfisk, lettere retter med lyst kjøtt og selvsagt pizza og pasta.

Berens som har mange års bakgrunn fra restaurantbransjen og har vært Norges beste vinkelner to ganger, deltatt i VM for sommelierer, og ikke minst vært en av Apéritifs faste smakere (inntil han byttet side av bordet), realiserte sin, og sikkert mange andres drøm for et par år siden da han lanserte en vin med sitt navn på etiketten. Det er ikke bare navnet han har lånt bort men først og fremst sin egen smak siden han har deltatt aktivt i sammensetningen, den såkalte blendingen, av hver vin. I nært samarbeid med lokale ønologer.