Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase JacobsenFoto: Eva Brænd
Det er altså ikke lave priser som er produsenten Allegrinis kjennetegn. Denne familiestyrte produsenten tilhører nemlig kremen av produsenter i Veneto i Nord-Italia. Og har til tross for en historie som går tilbake til 1557 vært en pioner gjennom sin nytenkning. Ved å analysere jordsmonn og mikroklima samt satse på lavere avlinger enn det som var normalen i området og ikke minst den riktige druemiksen klarer Allegrini å få ut det beste av sine 70 hektar. Da La Poja, La Grola og Palazzo della Torre ble lansert på 
80-tallet var det ikke mange - om noen - viner fra enkeltvinmarker i regionen. Ei heller viner som fokuserte på Venetos aller beste drue, nemlig corvina.
La Poja er 100 prosent corvina og lages i små kvanta til priser som overstiger det de fleste er villige til å betale. 1999-utgaven, la Poja 2000 (7775), koster for tiden 469 kroner, men er en høyoktanvin på alle måter. Uhyre konsentrert mørk bærfrukt med innslag av røde skogsbær og svisker. En markant tanninstruktur vitner om stort potensial. Ikke så veldig drikkevennlig i dag. 
Spar den helst tre år til. Har du råd til flere, kan de uten problemer nytes de neste 10-15 årene.
De to andre enkeltvinmarkvinene er imidlertid langt mer tilgjengelig både i dag og hva pris angår. Og Palazzo della Torre 1999 (33177) er enda til på tilbud. 169 er en usedvanlig gunstig pris for 2001-versjonen denne vinen. Og et nydelig uttrykk for regionen. 
For her er det modne kirsebær så det holder i så vel duft som smak, godt assistert av et fint fatpreg. Syrene og tanninene er gode og lover et liv i kjelleren på minst fem år. Men du behøver slett ikke vente på denne vinen, for den drikker perfekt allerede nå til forseggjorte retter med kalv, rødt kjøtt og lettere vilt.
La Grola 2001 (7774) koster i 2000-årgang noen tiere mer, men forsvarer investeringen mer enn godt. Dette er nemlig en superb vin om enn i en langt tettere og mer fatpreget stil enn den andre. 
Aromaene er mørkere, stoffligheten større og behovet for ytterligere modning mer til stede. Nytes den i dag, bør den absolutt dekanteres. Og du må ikke spare på smakskonsentrasjonen i maten.
For de mer klassiske vinene, laget av druer fra flere vinmarker, har Allegrini beholdt den tradisjonelle miksen med corvina i spissen fulgt av rondinella og litt molinara. Allegrini Valpolicella Classico 2002 (33174) er en ultraklassisk og ren valpolicella med masse syrlige og søt bærfrukt i en relativt slank stil. 
En deilig forfriskende og samtidig svært seriøs vin som passer til alt fra fisk, også laks, til lyst kjøtt med kremet saus eller kalv i litt rustikk tilberedning.
Allegrinis aller beste vin er etter min mening amaronen som nå er tilgjengelig i 2000-årgang. Som både 1999 og 2001 brakte dette året lykke i Veneto, og gleden er nå på vår side som kan nyte dets frukter. Og Allegrini Amarone della Valpolicella 1999 (40297) er nærmest en perfekt amarone siden den er så godt balansert. Sødmen er perfekt og alkoholnivået er ikke høyere enn at det gir akkurat den lille varmen som vinstilen er kjent for. Eneste ankepunktet er at fatpreget er tydelig, men langt fra overdrevet. For det er i første rekke 
syrefriskheten og den nydelige og utrolig rene kirsebærfrukten som pirrer sansene. Og tanninene er så myke at den fint lar seg drikke i dag. Samtidig som den kan nytes de nærmeste 20 år. Har du råd til å kjøpe - og drikke - den i dag, bør du satse på rike retter av mørkere viltslag, også de fleste forseggjorte og smaksrike retter med rødt kjøtt.
Allegrini opererer også under et annet navn. Corte Giara er moderne viner til noe lavere priser enn den øvrige porteføljen. Druene kjøpes og produseres i samarbeid med det lokale kooperativet under overoppsyn av Franco Allegrini himself. Selve tappingen foregår på på familiens egen eiendom som altså har gitt vinene navn. Corte Giara Valpolicella Classico Superiore Ripasso 2008 (20006) er etter prisnedsettelsen blitt et veritabelt røverkjøp. Mye takket være den høye konsentrasjonen som ble oppnådd i den rekordvarme sommeren 2003 er denne vinen vesentlig bedre enn før. Den er laget etter ripassometoden som innebærer at valpolicellavin er beriket gjennom en annengangsgjæring på bunnfallet fra amarone som jo er laget av tørkete druer.
Allerede duften røper stor rikdom med syltet frukt, søte mørke bær, krydder, lær og urter. I munnen er den fyldig, rund og stoffrik med oppfriskende syrer og gode tanniner, i ettersmaken er det en del bitterstoffer. En litt røff og rustikk ripasso som passer fint til grillet rødt kjøtt og til litt rustikke viltretter. Den er fin å drikke nå samtidig som den vil utvikle seg videre i minst tre-fire år.
w MMS:Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.
