Du sitter kanskje med et overskuddslager av poteter, så vel kokte som rå, etter julefeiringen. Så på det som en ressurs og en mulighet til å utforske denne råvarens mange ulike bruksområder.
På de neste sidene finner du en rekke gode oppskrifter
Poteten lever godt i årets to siste måneder. Men så snart januar og et lettere kosthold gjør sin inntreden blir den kastet ut i det store mørket, alene med alle sine skammelige karbohydrater. Da hjelper det lite at det gjennom noen hundre år er blitt komponert mang en lovsang til ære for denne tidligere hverdagshelten. Noe som kan virke merkelig i lys av de siste års lavkarbohysteri.
Nasjonsbygger?
Men vi hadde ikke vært den nasjon vi er uten poteten. Den har til alle tider vært et godt matemne og har reddet mange i magre tider.
I mer enn 260 år har poteten blitt servert på norske fat, og i dag har vi et vell av forskjellige varianter å velge blant i butikken.
Knudrete delikatesse
Også tradisjonelle norske varianter som Fjellmandel og Gulløye har kommet til heder og verdighet igjen.
Les mer om potetenes grand cru her
I løpet av de siste årene har konkurransen fra pasta og ris gjort at vi spiser mindre poteter enn før. Men selv om forbruket var høyere tidligere, kjennetegnes dagens potetinntak av større kreativitet enn den gang den bare fantes i kokt form.
Flere gode potetretter finner du her
Litt potetfakta
Poteten kommer opprinnelig fra Andesfjellene i Sør-Amerika, der den har vært dyrket helt siden 3.000 år f.kr. Til Europa kom poteten ca. år. 1550 (Spania) og til Norge ca. år 1750. I Norge ble ikke poteten dyrket i noen mengde før etter nødsårene omkring 1810.
Poteter kan deles inn i 3 grupper; den tidlige (nypotet), den halvtidlige (høstpotet) og den halvsene/sene (vinter-/lagrings-potet).
Tidligpotet-sortene som bør nevnes er Ostara, Jonsok og Snøgg. Rutt er også en variant av tidligpoteten. Halvtidlige sorter er Laila, Troll, Ottar og Brage, og halvsene/sene sorter som dominerer i vinterhalvårt, er Beate, Kerrs Pink, Pimpernell, Gullauge, Mandelpotet og Ringerikspotet. Ottar er en sort som er spesielt egnet for det nord-norske klimaet. Saturna er en sort som hovedsakelig går til industrien.
