Taiwanske Kavalan har for alvor gjort seg bemerket blant internasjonale whiskyeksperter. Gjennombruddet skjedde med brask og bram. Få trodde det de opplevde. For det skulle rett og slett ikke være mulig. En bare to år gammel whisky fra Taiwan slo kjente skotske merker under en blindsmaking.

Det skjedde på en smaking som London-avisen The Times arrangerte under Burns Night-weekenden i 2010. Kavalan banket tre skotske og én engelsk whisky under festlighetene, som har navn etter den skotske 1700-talls-nasjonaldikteren Robert Burns, og er en av de aller viktigste dagene for skotske whiskyentusiaster verden over.

Lederen for smakspanelet, Charles MacLean, hadde vanskelig for å tro sine egne ører da det overraskende resultatet ble kjent. I Skottland er det ikke engang lov å selge en whisky som bare er to år gammel.

Men som The Times så riktig skrev, asiatene er ikke lenger bare av de mest kresne forbrukerne av denne edle varen, de produserer også maltwhisky som kan konkurrere med det beste som kommer fra Skottland.

En banebryter

Det var Lee Tien-tsai som satte hjulene i gang. Han er kjent på Taiwan for å være en banebryter. Og drømmen om å produsere whisky hadde han hatt siden ungdommen. En sterkt motiverende faktor var at det hadde ingen kineser gjort før, sier Bonnie Tsai i Research & Development-avdelingen hos Kavalan.

Hun er vår omviser i det første whiskydestilleriet i den kinesiske øystaten. Destilleriet ligger nordøst på øya, i Yilan-fylket. Det tar bare en drøy time å kjøre hit fra hovedstaden Taipei, etter at verdens femte lengste tunnel, Hsuehshan-tunnelen på Freeway 5, kortet betraktelig på reisetiden til den vakre østkysten. Det er nok noe av årsaken til at det har kommet én million whiskyinteresserte til besøkssenteret hvert år. Det er like mange besøkende som til alle de skotske destilleriene til sammen, og imponerende for et land med 23 millioner innbyggere.

Destilleriet ligger på en slette mellom to fjellkjeder. Gründer Lee ble født i dette området, og navnet Kavalan har han tatt etter en lokal urbefolkningsgruppe som holdt til her. Men mens navnet er tatt fra stedets urinnvånere, har den spesielle flasken tatt sin design fra den moderne verden, fra Taipei 101, som inntil for tre år siden var verdens høyeste bygning.

Destilleriet er inndelt i to enheter. Det første ble ferdig i 2006, etter at Lee Tien-tsai hadde gjort grundige markedsundersøkelser. Øl og whisky var de to mest populære alkoholholdige drikkene i Taiwan. Ølmarkedet hadde lenge vært kontrollert av et statsmonopol, mens det ble fritt fram for whisky først etter at Taiwan ble medlem av verdens handelsorganisasjon, WTO, i 2002.

Likevel virket tanken om et eget whiskydestilleri helt urealistisk. Taiwan hadde ingen erfaring med å lage whisky, ikke fabrikasjonsutstyr. – Ja, selv klimaet var galt, sier Bonnie Tsai. – Ikke engang egen maltet bygg hadde vi. Bygg dyrkes ikke på Taiwan. Det måtte vi importere fra Europa.

Lee har alltid vært framsynt. Hans King Car Food Industrial Group er stor blant annet på kaffeprodukter. Men da kaffe ble introdusert i Taiwan for 30 år siden, lo folk fordi ingen drakk kaffe på øya. Når folk rystet på hodet over Lees whiskyplaner, trakk han bare på smilebåndet.

Vann og klima

Om mye manglet lokalt, så fantes det i hvert fall rikelige mengder godt vann. Og vann er helt avgjørende for kvaliteten på whisky. Det var en av grunnene til å velge Yilan. Destilleriet ligger i et krysningspunkt for søtt og bløtt vann fra to fjellkjeder, Sentralfjellene og Snøfjellene. Dessuten blåser det frisk vind inn fra både fjellene og fra havet. Denne luftsirkulasjonen gjør at eikefatene «puster» bedre, noe som fører til rikere smak på whiskyen.

En av de største investeringene ble gjort i fatene. Valg av tre, og blandingen av tre, er ikke lett, og flere titalls millioner amerikanske dollar ble investert. Men selv med fat, kopperkjeler og profesjonelle destillatører fra Skottland på plass, var likevel ikke alt som det skulle være. Problemet var de sistnevnte. De kunne nok lage whisky i Skottland. Men ikke i Taiwan, der klimaet er så mye varmere. Det som fungerte i Skottland, gjorde det ikke i Taiwan, der gjæringstemperaturen var så forskjellig.

I varmere klima modner alkoholen mye raskere enn i kjøligere, slik som i Skottland, eller i Japan for den saks skyld, som er en annen fremragende asiatisk whiskyprodusent. I Taiwan kan whiskyen tappes på flaske etter bare to til tre år. – Fem til seks års modning i Skottland tilsvarer ett år her hvor temperaturen kan komme opp 40 grader om sommeren, forklarer Bonnie Tsai.

De skotske destillatørene ble ingen suksess, og siden det ikke fantes lokale eksperter å henvende seg til, måtte King Car igjen rette blikket mot utlandet. De tok kontakt med Dr. Jim Swan, en ledende internasjonal ekspert som blant annet har gjort stor lykke hos walisiske Penderyn. Dr. Swan er en av få i industrien med doktorgrad både i kjemi og biologi. Han kunne gi en vitenskapelig forklaring. Han tok hensyn til de lokale omgivelsene da han foretok sine beregninger, og tilpasset kjelene etter det. Men i ettertid innrømmer selv Dr. Swan at han var «litegrann urolig» for klimaet.

Dr. Swan bestemmer fatvalg og destillasjon, og kommer fortsatt til Kavalan tre til fire ganger årlig for å forsikre seg om kvaliteten på whiskyen som produseres.

En lagringsmyte

Argumentet om at whisky blir bedre jo lengre den lagres, er en myte som er vanskelig å bekjempe. Kavalan måtte slite hardt med dette synet da whiskyen først kom på markedet. Hjemmemarkedet var et kresent marked, og det var sjelden folk kjøpte whisky som var yngre enn 12 år gammel.

Men Kavalan er ikke alene i synet om at alder ikke er ensbetydende med bedre kvalitet. Det samme hevder Jim Murray, forfatteren av den innflytelsesrike Jim Murray’s Whisky Bible.

Det er også en økonomisk grunn til at whiskyen ikke kan ligge på fat like lenge hos Kavalan som i Skottland. Den høye temperaturen og fuktigheten gjør at 10-15 prosent av whiskyen fordamper hvert år, mens «englenes andel» i Skottland bare er på 2-3 prosent.

Å overvinne denne myten om alder har vært en av de største utfordringene for Kavalan. Bonnie Tsai er sikker i sin sak når hun sier at Kavalan har lykkes i denne oppgaven. Og viser til en smakning i La Maison du Whisky i Paris for ikke lenge siden. Der trodde folk at deres Solist Fino Sherry var 30 år gammel.

Kompleks

Men selvsagt avhenger whiskyens personlighet av hvordan Ian Chang blander whisky fra ulike fat. Hva er det så som skiller Kavalan fra andre whiskyer?

Kavalan Single Malt var det første «uttrykket» eller expression, som det heter i whiskyterminologien, fra destilleriet. Den ble sluppet i desember 2008, og er også Kavalans bestselger. Oppskriften for denne klassiske utgaven er kompleks, og inneholder whisky fra flere forskjellige fat: nye og gamle bourbon- og sherryfat, foruten vinfat både fra Spania og Portugal. Det gir den ravgule whiskyen et forførende preg av blomster, honning og tropisk frukt i nese og gane. Den er rund og fyldig, noe som er ganske spesielt etter så kort modning.

I juli 2009 ble en whisky med portvinsfinish kalt Concertmaster sluppet. Og så i august samme år kom to forskjellige under navnet Solist – begge mye mer alkoholsterke og begge single cask, én fra bourbonfat og én fra sherry oloroso. En tredje single cask, denne gang fra Fino-fat, kom i forbindelse med kinesisk nyttår i 2010, og ble utsolgt på tre dager.

Det var smaking fra en av 513 flasker av denne siste, Kavalan Solist Fino Sherry Cask, som fikk Jim Murray nærmest til å falle i staver. 97 poeng av 100 ga han denne cask strength-whiskyen som holder 58,4 prosent. Et annet fat får 95, mens den klassiske med alkoholprosent på 40, får 91 poeng av Murray.

De to siste whiskyene i rekken er en Solist Vinho, en annen cask strength modnet i amerikansk eik som har inneholdt både rødvin og hvitvin. Dessuten en single malt som er den første som bærer selskapets navn, King Car Conductor. Det er en blanding av åtte forskjellige fat, ikke-kjølefiltrert og med en alkoholstyrke på 46 prosent. Navnebruddet står gründer Lee selv bak.

Foto: Kavalan