Dampen står fra breddfulle gryter av nykokt ris og tørrfiskplukk med persille. Flasker av lokal vin tallrikt oppmarsjert, utleveres i bytte mot noen lire.

Det er høyt under taket i teltet som dekker store deler av torget foran landsbykirka. Praten bølger. Stolene står tett under bannere til tørrfiskens pris. Der du en vanlig fredag ettermiddag kan hvile kroppen i ettertenksom ro i ly av kirkeveggen, syder det i ostemasse over glødende kull. Det er Festa del baccala' - tørrfiskfestival - i Sandrigo.

Røst i Lofoten er mannsterkt tilstede under årets tørrfiskfestival: et femtitall mennesker med tilknytning til øyriket vest i havet er med. Sandrigo er vennskapsbyen til Røst, og år om annet sendes det delegasjoner over Vestfjorden både den ene og den andre veien. Først ute fra Italia var venetianeren Pietro Querini, som strandet på Røst i 1432. Uvær og uhell førte adelsmannen og hans mannskap fra Venezia, til en utpost mot verdens ende. Reisen skulle gå fra Kreta til Flandern for å gjøre seg rik på gullstukne silkestoffer og velduftende krydder. Istedenfor havnet et redusert båtlag på Rustene der de ble værende i tre måneder før ferden gikk hjem til Italia, som de første kjente italienske tørrfiskimportører.

Det de bruker som betaling eller byttemiddel istedenfor klingende mynt, er en fisk kalt Stochfis, som nesten alle er på samme størrelse, og som de hvert år lar tørke for vinden i talløse mengder. I mai fyller de båten med fisk, og fører dem rundt i kongeriket Danmark, det vil si Sverige, Danmark og Norge, som alle er underlagt kongen av Danmark. Her bytter de fisken i lærvarer, klær, jern, belgfrukter og andre ting som de mangler. ( ... ) Vi ble på Rustene i tre måneder og elleve dager, mens vi ventet på tidspunktet da vi kunne følge vår vert til Sverige med hans sedvanlige last med stokkfisk, noe som nettopp var i mai, da folkene der pleier å dra av gårde med fisk i talløse mengder til de nevnte riker underlagt kongen av Danmark. (Fra mannskapets beretning, gjengitt i "I paradisets første krets". Helge A. Wold, Cappelen 1991.)

Nærmere 600 år senere, reiser grupper fra Sandrigo i Querinis kjølvann mot øya med 600 innbyggere. En reise i undring over livsforhold og levekår, over opphavet til denne vidunderlige tørrfisken. Kanskje går turen nordover også for å se "Isola di Sandrigo" - én av Røsts til sammen 365 øyer - oppkalt etter landsbyen i Italia. Røst har også sitt sted i Sandrigo - Piazzetta Røst Isole Lofoten, står det på skiltet på den lille plassen bak kirka. Håndfaste tegn på forbindelsen mellom de to tørrfiskelskende samfunnene: Det ene i nord, avhengig av sporder som svømmer i havet og som skal henges på tomme fiskehjeller når vinteren tar til. Det andre i sør med elskhug til tørrfisk når høsten kommer og angen av årets produksjon smyger seg ut fra bakrommene til delikatesseforretninger og fra fulle lagerhus. Nå samles de om grytene på piazzaen i Querinis nabolag. Neste gang er det på kaiene på Røst.