Ch. Kefraya Les Bretèches 2014 er ikke bare rimelig, men den er i tillegg veldig god med flotte kirsebærfruktige aromaer, eleganse og fylde. Den gjør seg særdeles godt på matbordet sammen med gode kjøttretter, men den er også et supert valg når du bare vil ha et godt glass vin. Selv om dette ikke er en vin ment for langtidslagring, har den likevel et godt potensial. Minst 4-5 år. At den er så rimelig skyldes nok delvis måten den er laget på, her er det kun sementtanker til gjæring og modning (2 år).
Svært lagringsdyktig
Vin fra Libanons Bekaa-dal er svært lagringsdyktig. Det har de mange tilhengerne av Ch. Musar allerede erfart.
Men også Ch. Kefraya som står bak ukens vin, lager vin i samme holdbare stilen, om enn av litt andre druer. Ukens vin er en salig miks av syrah, cinsaut, cabernet sauvignon, tempranillo og marselan, mens toppvinen Ch. Kefraya 2012 har syrah som hoveddrue med tillegg av cabernet sauvignon, mourvèdre, carignan og cinsault. Musar er som kjent laget av like mengder cabernet, cinsault og carignan.
Syrahdominansen gir vinen en veldig god kompleksitet og dybde. Den mørke frukten er både sødmefylt, syrlig og intens. Tanninene er myke og gode og vinen matcher gode viltretter perfekt. Dette er en vin du med trygghet kan legge dypt inn i kjelleren.
Ch. Kefraya holder til i en annen del av den langstrakte og høytliggende dalen i det østlige Libanon, nært grensen til Syria. Mens Musar får sine druer fra det nordøstre Bekaa, ligger Kefraya i den sørvestre, og er den eneste produsenten som bare bruker egne druer. Alle vinmarker i Bekaa ligger mellom 900 og 1100 m.o.h. Og all vinproduksjon i Libanon har vært forbundet med dramatikk siden 1950-tallet da de første borgerkrigene brøt ut.
Aller mest alvorlig var konflikten i 1975. I hele denne utrolig vanskelige perioden pågikk det nyplanting i området, og Ch. Kefraya som satte sin første vinstokk i jorden i 1951, hadde ikke en gang lansert sin første vin. Det skjedde først i 1979. I 1982 ble Kefraya okkupert av de stridende partene og vinmakeren ble sågar tatt til gissel. Den første flasken ble av forståelige grunner ikke eksportert før i 1987 da det begynte å roe seg. Borgerkrigen holdt på helt til 1990.
9000 år lang historie
Til Norge kom Kefraya-vinen et drøyt tiår senere, og jeg smakte dem i 2002. Det ga som du sikkert forstår mersmak, og gleden var stor da jeg møtte vinene igjen nå i januar.
Her kan du lese om vinene da de første gang var innom det norske markedet
Den franske påvirkningen i Libanon som i dag vises gjennom druevalget, er historisk betinget. Franskmennene intervenerte rundt 1860 og holdt en hånd over manglende styre og stell helt fram til 1943 da Libanon endelig fikk sin selvstendighet. Men freden skulle altså ikke vare lenge. Derfor er hver dråpe libanesisk vin så forbundet med blod svette og tårer som en vin kan bli.
Men det var langt fra ikke franskmennene som brakte vinkulturen til Libanon. Her har den vært en viktig del av kulturen de siste 9000 år.
Bak Ch. Kefraya står Michel de Bustros som døde i 2016. I løpet av sitt liv hadde han plantet til sammen 300 hektar med vinmarker. Etter hans død forblir vingården i familiens eie.
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det bare snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke eller to. Det lønner seg å aldri gi opp. For den som venter på noe godt...
