Det er lett å sammenligne Østerrike med Tyskland: Språket er det samme, mange drue- og vintyper er like på tvers av grensen, den østerrikske vinloven følger i store trekk den tyske og historikken har en del fellestrekk. Men det er også mange ulikheter, og blant de viktigste er nok det generelt varmere klimaet som gir fyldigere viner samt den viktigste begivenheten på 1900-tallet: Vinskandalen i 1985.

Det ble da oppdaget diethylenglykol - også kjent som frostvæske - i noen kontrollprøver av østerriksk vin, og væsken var tilsatt for å gi vinene kunstig større fylde og sødme. Selv om det kun var noen få produsenter som hadde fusket ble konsekvensene at eksporten året etter falt med 80 prosent, og det har tatt lang tid å gjenreise tilliten til østerriksk vin. Østerriksk vinbransje ble på mange måter nullstilt og måtte gå grundig i seg selv.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Vinskandalen har på sitt vis bevisstgjort mange østerrikske vinprodusenter med tanke på kvalitet, og er det et land i Europa som i dag kan kalles undervurdert som vinland, så må det være nettopp Østerrike. I nesten hver eneste vinregion pipler det frem kvalitetsbevisste produsenter som leder an i kampen for tilværelsen; nye navn drevet av unge, nærmest idealistiske vinbønder, og eldre, kjente bruk som har lagt kursen kraftig om. En rundreise i dagens Østerrike avslører mye interessant i glass og på flaske, og en sterkt tiltakende - og berettiget - optimisme på vegne av eget håndverk.

I fronten av denne utviklingen befinner trekløveret Wachau, Kremstal og Kamptal seg. Disse tre regionene ligger tett knyttet sammen og følger for en stor del elvene Donau og Kamps bredder. De naturgitte forutsetningene for vindyrking er her særlig bra, og spesielt har viner fra Wachau med rette fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Kremstal og Kamptal er blitt litt stilt i skyggen av "storebror", men det er all grunn til å vie også disse to områdene større oppmerksomhet.

Kremstal utgjør ca. 2.170 ha med vinmarker og har sitt naturlige sentrum i tvillinglandsbyene Krems og Stein. Krems ble grunnlagt i 995 av munkene som fulgte med nedover Donau i kjølvannet av Karl den store og hans hær, og de gode forholdene for vindyrking var årsaken til at stedet ble valgt for byen. Vinene herfra ble den gang eksportert til Oberösterreich og Bayern, regioner som ikke egnet seg for vindyrking. Krems er følgelig en av de eldste byene i Østerrike grunnlagt på basis av vin alene, og dens skjebne og historie har alltid vært tett sammenvevd med vin. Som en liten kuriositet, i alle fall sett med norske, alkoholpolitiske protestantøyne, kan nevnes at da Krems feiret sitt 1000 års jubileum i 1995, var ikke tilreisende prelater og abbeder sene om å understreke og fremheve vinens betydning for kirken!

Kremstal ligger mellom Wachau og Kamptal og starter i vest der den bratte Donau-dalen plutselig åpner opp og elvelandskapet blir mer preget av bølgende åser og sletter nærmere elven. Kremstal er ingen enhetlig geologisk region. I vest er det for det meste granittholdig jordsmonn ikke ulikt det i Wachau. I nærheten av byen Stein ligger noen av Østerrikes mest kjente vinmarker, Kögl, Pfaffenberg og spesielt Hund, som ikke ligger særlig tilbake for sine kanskje mer kjente og ikke minst dyrere naboer i Wachau. Her dyrkes hovedsakelig riesling og grüner veltliner. Granittryggen fortsetter mot nord og mot Senftenberg, mens jordsmonnet øst for Krems primært består av løsmasser som løss, sand og grus. Den østlige delen er for det meste grüner veltliner-land, og oppnår sjelden viner av betydning. En lokal spesialitet er druen Roter Veltliner, som noen ganger kan minne litt om Gewürztraminer på nesen; roser og krydder.

På Donaus sydside, rundt byene Furth og Palt, er landskapet flatere og vindyrkingen dominert av det enorme barokklosteret Göttweig, synlig milevis unna. Klosteret symboliserer hvilken viktig innflytelse kirken har hatt, og til en viss grad har, på østerriksk vinproduksjon. Her, på slettelandet, finner vi naturligvis grüner veltliner og riesling, men også et utvalg av røde druer som trives i det varme klimaet.

Kremstals ledende produsent er Martin Nigl i Senftenberg. For ikke mange årene siden leverte Nigl sine druer til det lokale kooperativet, men har nå i stedet gått over til å produsere vinene selv - og til å bli en svært etterspurt produsent. Det er kamp om flaskene med vin fra hans 10 hektar med vinmark fra rundt omkring i Kremstal. Grüner veltliner og riesling står for ca. 40 prosent hver av hans produksjon, mens resten er sauvignon blanc, chardonnay (som vinifieres søt) og litt zweigelt.

Det navnet som imidlertid nok er mest kjent fra Kremstal, i alle fall for norske ører, er Lenz Moser. Firmaet ble grunnlagt i 1849, og Moser-dynastiets mest kjent "Lenz" (forkortelse for Laurenz) er Lenz Moser III som innførte Hochkultur i sine vinmarker. Dette er en metode å binde opp vinstokkene på som i dag brukes for rundt 90 prosent av Østerrikes vinstokker. Lenz Moser IV ble et uskyldig offer for vinskandalen i 1985: Som daværende største eksportør av østerrikske viner ble familien tvunget til å selge virksomheten, da salget kollapset over natten. Eierskap eller ei, firmaet ledes i dag av Lenz Moser V, og har en samlet produksjon på ca. syv mill. flasker fra vinmarker mange ulike steder i Østerrike.

Kamptal er imidlertid fullstendig dominert av Heiligenstein, en åsside som i dag altså heter "den hellige stein" men i gamle dokumenter kalles "Hellerstein" eller "helvetes stein". Forklaring ligger, uansett innfallsvinkel, i at det om sommeren blir usedvanlig varmt i denne vinmarken som stedvis har en helning opp mot 30 grader. Jordsmonnet er variert og sammensatt av sandstein og vulkanske elementer, spesielt rundt landsbyenZöbingen. Både soleksponering og de geologiske forholdene er med på å gjøre Heiligenstein til det helt klart foretrukne vinområdet i Kamptal. Vinene herfra er ofte preget av krydderaromaer, frisk syrlighet og et krystallklart preg. Den helt ekstraordinære kvaliteten på jordsmonnet i dette området har inspirert fremsynte vindyrkere i området til å klassifisere jordsmonnet etter fransk mønster: Grosse Erste Lage (Grand cru), Erste Lage (Premier cru) og Klassifizierte Lage (Cru Classé).

I dag nøyer han seg stort sett med å følge biodynamiske prinsipper utendørs, mens foredlingen i kjelleren er gjenstand for mer moderne metoder. De beste vinene fra Bründlmayer er uten tvil hans riesling- og grüner veltliner-viner, og spesielt hvis de kommer fra Zöbinger Heiligenstein. Men vi skal også være oppmerksomme på hans chardonnay som ligger på eikefat laget av eik som vokser bare noen kilometer unna Langenlois. Her kan vi snakke om det utvidete terroir-begrep!

Den store nyheten lokalt i 1996 var avtalen mellom Willi Bründlmayer og hans kumpan Michael Moosbrugger om å forestå vinproduksjonen for det tradisjonsrike Schloss Göbelsburg. På høy tid, vil sikkert mange si, for slottets viner hadde for lengst mistet fordums glans. På kort tid har Bründlmayer & co. gjort underverker med slottets viner, som i dag er verdt et nærmere bekjentskap.

Med i det gode selskap tas også Josef Hirsch som holder til i landsbyen Kammern, rett ved Heiligenstein. På ca. 14 ha dyrker han fremragende riesling fra Steiner Hund, vinmarkene Heiligenstein og Gaisberg rundt Zöbingen, mens grüner veltliner primært dyrkes på vinmarken Kammerner Heiligenstein, en annen del av Kamptals mest berømte åsside.