Aarhus Bryghus er nok et «utspring» av foreningen Danske Ølentusiaster som ble stiftet da det i Danmark bare var 18 bryggerier igjen av de opprinnelig drøyt 200. Det var imidlertid lovendringen i 2001 om at det var lov å tappe øl i engangsemballasje, som ga startskuddet for det moderne danske øleventyret. Aarhus Bryghus var bryggeri nummer 25 ut. Men innehaver Niels F. Buchwald hadde laget øl til eget forbruk siden 1986, ved siden av en bedre betalt jobb for Ceres som var Jyllands og Århus’ viktigste bryggeri med beliggenhet midt i sentrum av byen. Da det gikk mot nedleggelse av dette bryggeriet – i følge Niels var tomteverdien høyere enn verdien av selskapet – bestemte han seg for å forlate bryggeriet.
– Men min kone ville ikke flyte fra Århus, så derfor kom ideen om å starte eget bryggeri, sier han. I 2005 var Aarhus Bryghus et faktum.
– Jeg ønsket å lage et alternativ til de store bryggeriene som dominerte det danske ølmarkedet. Alternativet skulle bestå av spesialøl som rett og slett smaker mer, forklarer han.
Mest pilsnerøl
Forklaringen er å finne i råvarene.
– Da jeg brygget for Ceres, måtte jeg bruke råvarene innkjøpsavdelingen hadde valgt ut. Nå velger jeg bare de beste. Og det kan jeg fordi råvaren utgjør en veldig liten andel av de totale kostnadene, sier han og legger til:
– Men siden jeg lager øl til den jevne århusianer og ikke ølentusiaster, må jeg velge en annen tilnærming enn andre mikrobryggerier. En pilsner skal smake som en pilsner, men bare enda mer. Derfor mener mange ølnerder at jeg lager kjedelig øl, men det «skider» jeg i. Hvis jeg liker ølet, vet jeg at 80 prosent av øldrikkerne liker det.
Niels holder seg derfor strengt til sin markedsstrategi om kun å selge øl i Århus.
– Det bor 300.000 mennesker, og 80.000 studenter her, så får jeg 1 prosent markedsandel, lever jeg godt på det, forklarer han. Han er ikke langt unna målet.
– Vi skynder oss langsomt og bruker kun familiens midler, men de strekker ikke til markedsføring, ler han. I stedet arrangerer de omvisninger og smakinger for på den måten å få en forankring i lokalmiljøet. Det er imidlertid like vanskelig å få innpass på serveringsstedene her som i eksempelvis Norge og England, siden de store bryggeriene forlanger «monopol» mot å dekke deler av grunninvesteringene. Per i dag kan du få kjøpt Aarhus-øl på 20 av de 300 serveringsstedene i byen. Mesteparten av salget skjer gjennom dagligvare lokalt.
Niels valgte 60 cls flasker som kontrast til «de stores» 33 cl.
– Deleøl er konseptet. Men du kan selv velge hvem du vil dele med, kona, maten eller fotballkampen, ler Niels. Fatølet utgjør likevel 50 prosent av omsetningen. Når jeg er på besøk, kommer en privatkunde innom for å leie tappetårn til en barnedåp. Mesteparten av fatølet serveres på store arrangementer som Vikingfestivalen i Århus med 25.000 besøkende. I tillegg til en rekke musikkfestivaler og andre lokale events.
Selv om det er pilsnerøl det går mest av, har Aarhus Bryghus et bredt utvalg av spesialøl. Niels lager 15 forskjellige i løpet av året. Hvert brygg er på 1600 liter og det lages 5000 liter i måneden som er maks kapasitet. Det betyr at Niels snart må skaffe seg flere tanker for å kunne vokse og for å tjene gode penger.
Imens lever han ut sin forkjærlighet for eksperimenter, blant annet øl med fruktsmak. Julebrygget smakes til med appelsin, Fregatten Jylland inneholder eplesaft og Drageblod har en hemmelig fruktingrediens. Black Pearl er brygget med østerssaus, lett røykpreget whisky og lime. Dette er en Imperial (Oyster) Stout på ni prosent hvor lime- og røykpreget er tydelig, ved siden av sjokolade og lakris, syren er frisk, midtpartiet er fruktig og ettersmaken har god bitterhet med innslag av kaffe.
Kraftpakke
Vårølet, Forårsbryg, kalles også Tripel F – farlig, forrædersk og forførende – det er laget for den tid på året hvor det fortsatt er kaldt, men finner du en solkrok med et teppe innenfor rekkevidde, så er det perfekt. Det er et undergjæret øl, en krysning av to gamle danske klassikere, Dansk Dortmunder (Strong Pale Lager/Imperial Pils) og Royal Spring (tysk pilsner), som har fått en solid dose Perle-humle. Men ikke så sterk som den første og ikke så kraftig humlet som den siste.
Blondie som er av typen klassisk engelsk Pale Ale, er brygget med limeskall i tillegg til aromahumle (Fuggles og East Kent Goldings). Et friskt og lett øl med god fruktkarakter.
Kontrasten er stor til Old Strong Ale som er brygget i samarbeid med Den Gamle By i Århus. I dette levende museet finnes nemlig også et malteri hvor malten tørkes over åpen ild i det 500 år gamle rommet i skorsteinen. Malten får derfor en uttalt røyksmak. Til Old Strong Ale brukes også urøykt malt. Oppskriften er basert på gamle notater om gammeløl og landøl fra Vendsyssel som ble samlet inn av bryggeren på Vendia i Hjørring. Resultatet er kraftpakke av de sjeldne med tydelige malt- og røyktoner, god sødme og fin humlekarakter.
Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke, for hjelpen er nær: Bestill vår sms-tjeneste og du får tilsendt to ukentlige tips om viner som allerede står i polhyllene.
For noen viner er det ikke bare snakk om et sterkt renomme. Men - det blir nok bare med den ene smaken, for prisene er svært høye og volumene ørsmå. Trøsten er at det er masse annet godt nytt rødt i november.
Champagneregionen virker ustoppelig når det kommer til å produsere nye talenter. Som tar druene i egne hender og skaper mirakuløse viner. De gode gamle holder også koken.
Vi snakker om Baden i Tyskland og Jura i Frankrike som en utfordrer til salige Burgund, og øyer langt ute i havet samt Sør-Afrika som utfordrer Europas klassiske vinregioner. Vinverdenen er i endring.
For noen viner er det ikke bare snakk om et sterkt renomme. Men - det blir nok bare med den ene smaken, for prisene er svært høye og volumene ørsmå. Trøsten er at det er masse annet godt nytt rødt i november.
Fargerike grønnsaker beholder fargen når de varmebehandles raskt og smaken blir enda bedre. I denne oppskriften kan du selv legge til det som trengs for et smakskick i hverdagen.
Champagneregionen virker ustoppelig når det kommer til å produsere nye talenter. Som tar druene i egne hender og skaper mirakuløse viner. De gode gamle holder også koken.
