Da Ardbeg Very Young kom på markedet i 2004, ble den en gigantisk hype – i hvert fall blant whiskyaficinado-ene.

Og da Still Young dukket opp to år senere, og Almost There året etter, var ikke forventingene noe mindre. For det alle ventet på var at den “skulle bli voksen”. I Ardbeg-termer innebærer det ti år, og det ble den i 2008.

Ved ti års alder er den på sitt aller mest perfekte skal vi tro verdens fremste whiskyekspert, Jim Murray: “If perfection on the palate exists, this is it”. Han kåret den likeså godt til “World Whisky of the Year” samme året. Veien fram til perfeksjon var egentlig en svært så vellykket markedsføringsjippo.

- Ardbeg hadde alltid vært kjent som en veldig bra whisky, men mest som en blandingswhisky, hevder Michael Heads, Ardbegs destillerisjef de siste fem årene.

Frem mot 1980-tallet stupte whiskysalget, mest på grunn av manglende rekruttering blant de yngre generasjonene. Flere destillerier stengte, og det var Ardbegs tur i 1981. I 1989 reåpnet det igjen etter å ha blitt kjøpt opp av Allied Lyons, forgjengeren til Allied Domecq. Men fortsatt var konseptet å lage whisky for blanding.

– Fokuset var den gang mest på Laphroaig når det kom til single malt, sier Heads.

• Les hele historien til Ardbeg her

Komitéen bestemmer

To år senere var det nok en gang kroken på døra. I 1997 var Glenmorangie på jakt etter et destilleri og falt for Ardbeg. Tiden var inne for en betydelig opprustning både av produksjonsfasilitetene og imaget.

Resultatene kom raskt, for allerede i 1998 ble Ardbeg kåret til “Destillery of the Year” av Malt Advocate. I 2000 lanserte Ardbeg sin 10 år gamle whisky, en nødvendighet i ethvert destilleris portefølje, men det skulle by på utfordringer.

Med to store hull i lagerbeholdningen, all den tid henholdsvis åtte og seks år var borte fra historien, ville man allerede i 2006 gå tom for råvarer. Whisky fra det nye destilleriet ville ikke være tilgjengelig før i 2008.

Kriser skaper kreativitet og dermed dukket ideen opp om å lage en ung whisky for å holde interessen oppe mens beholdningen av 10 y.o. nærmet seg slutten.

- Vi presenterte en seks år gammel Ardbeg, som vi kalte Very Young, for Ardbeg Committee. Og de elsket den nye whiskyen, forklarer Heads.

Denne komitéen er rett og slett en gruppe “die-hard“ Ardbeg-fans som nå teller nærmere 60.000 medlemmer verden rundt. Den oppstod i 2000 (delvis på initiativ av Jim Murray) for å sikre at Ardbeg aldri mer skulle stenge igjen, og brukes som en testgruppe for nye whiskyer. Som selvsagt er gefundenes fressen for Ardbegs mer offensive markedstilpasning. Fra 2005 styres den forresten av Moët-Hennessy/LVMH.

• Ardbeg på Vinmonopolet

Til aperitiff

I forbindelse med tiårsjubileet til komitéen komponerte Ardbeg en ny whisky, Rollercoaster, bestående av whisky fra spesielt utvalgte fat fra ti ulike år.

Ardbegs siste kreative påfunn er Alligator, som ble lansert i 2011. Den er et eksperiment med bruk av svært toastete fat. I 2000 fikk en rekke nyankomne fat en solid dose med flammebehandling, slik at innsiden av fatene fikk et “brannherjet” utseende, ikke ulikt krokodillemønsteret, derav navnet. Alligator er med andre ord en skotte i bourbon-forkledning.

Komitéen ble benyttet for alt den er verd i forbindelse med lanseringen av Supernova verdens mest røykpregete whisky med 100 fenolpartikler per million (ppm). En superstjerne med et markant, men likevel imponerende velintegrert røykpreg, i retning “naust”, men som i første rekke kjennetegnes av en enorm fruktighet.

Ikke alle Ardbeg-stunts har fått like mye applaus. Blant andre Serendipity som kom til ved et uhell da whisky fra Glen Moray ble blandet med 17 år gammel Ardbeg. Internt i whiskymiljøet stilles det spørsmål ved dette “uhellet” som mange mistenker å være nok et markedsføringsfremstøt fra Ardbeg.

Uansett er det en veldig god whisky med et noe mer dempet røykpreg enn normalt, all den tid Glen Moray-elementene er urøykte.

Om ikke helt uten røyk, så i alle fall med svært lite, bare 10 ppm, er Blasda, i følge mange Ardbeg light, og ikke alltid like godt ment. Den er dessuten kjølestabilisert (chill filtrated), som den eneste i Ardbeg-familien.

Men den er fruktig så det holder med fine sødmetoner, og Ardbegs alternativ til aperitiff.

• Deilige whiskydrinker finner du her

Ny fatpolicy

Uigeadail som kom i 2003 fikk Jim Murray til nærmest å gå amok. Og ga den 97,5 poeng som da var den høyeste poengsummen noensinne.

Den rundt 10 år gamle whiskyen som er kalt opp etter innsjøen som gir vann til Ardbeg, får sitt særpreg fra bruk av sherryfat. Noe som gjør den til en svært atypisk Ardbeg, med sitt massive preg av julekaker, men du er likevel ikke i tvil om adressen.

Ardbeg eksperimenterer også med fransk eik. Resultatet heter Corryvreckan som er en whisky uten aldersangivning, og som er modnet i nye franske fat. All eksperimenteringen til tross, så er det den 10 år gamle utgaven som representerer Ardbeg-stilen. Mye av suksessen etter relanseringen skyldes fatbruken.

– Vi har en veldig klar policy når det kommer til fat og bruker kun first og second fill bourbonfat av høy kvalitet. Det er helt nødvendig siden 50 prosent av smaken kommer fra fatet, hevder Heads.

Denne filosofien har helt klart løftet Ardbeg opp i den absolutte eliten. I tiden frem til relanseringen ble det brukt en del eldre whisky i blandingen. Men fra 2008 er det altså bare whisky fra det nye anlegget som inngår. At det er en liten forskjell, er ikke til å komme fra. Men minnet om den “gamle” utgaven vil svelges av tiden.

• Les hele historien til Ardbeg her

Frukt, røyk og sjø

Ardbeg malter ikke bygget lenger selv, det tok slutt i 1980. I dag kommer malten fra Port Ellen. Byggmalten kvernes i en mølle, kalt Boby, som har nærmest ikonisk status i bransjen og som egentlig ble brukt mest i ølbryggerier. Ardbegs utgave har gjort jobben sin på samme sted siden 1921.

Siden malten har et veldig høyt fenolinnhold på grunn av den kraftige røykingen, tar selve gjæringen lengre tid hos Ardbeg enn andre steder. Fenolene hindrer gjæren i å bryte ned malten til sukker, men etter 55 timer har “ølet” nådd de nødvendige 7,5 prosent. Dette er likevel kortere tid enn hva som var vanlig før Glenmorangie overtok takket være bruk av mer effektive gjærkulturer.

Andre endringer etter 1997 er en liten økning i fenolinnholdet, fra 40-50 ppm til 55-56 ppm, men uten at det gir seg utslag i en tyngre, mer oljete karakter. Heller tvert om.

For den andre destillasjonsrunden omfatter et trinn som er unikt for Ardbeg og som forklarer hvorfor dens kraftige røykpreg ikke dominerer over fruktsødmen. På destillasjonspannens hals sitter det nemlig en renseenhet (purifier) som fanger opp de tunge alkoholene, som også inneholder mye røykelementer, og sender dem tilbake for redestillering, både en, to og tre ganger.

De første godkjente dråpene holder 76 prosent. Og når alkoholgraden er på 62,5 prosent, kuttes prosessen siden de tunge alkoholene nå begynner å overta.

Ardbegs “new make”, nydestillert sprit, dokumenterer stilendringen til fulle for den er svært aromatisk med flotte frukttoner og fyldig maltkarakter i tillegg til røyk- og sjøpreget som er en av de andre uttalte kjennetegnene ved Ardbeg.

Før spriten fylles i fatene reduseres styrken til 63,5 prosent. Storparten av Ardbeg-whiskyene tappes for øvrig ved cask strength.

• Unik smaking av Ardbeg med Apéritif