En gang hørte jeg et radioinnslag fra favelaen i Rio hvor bacalau de Noruega ble framstilt som det mest eksklusive som tenkes kan og dermed helt uoppnåelig for den fattige kvinnen som ble intervjuet. Reporteren nevnte ikke at klippfisk ikke har den samme statusen blant nordmenn, da ville hun nok tatt til tårene.
Hun trøstet seg imidlertid med at det kanskje ble råd til bolihnos, frityrstekte klippfiskboller, eller kroketter, som kan lages av andre- eller tredjesorteringen. Hos oss finnes det noe tilsvarende i form av pakker med oppkuttet klippfisk som kun trenger seks-åtte timers utvanning før bruk, ifølge pakken. Eller også ferdig utvannet klippfisk - klar til bruk.
Selv foretrekker jeg noe mer utvanning, og heller salte etter at bollene er stekt. Men det er jo smak og behag. Fett på fett, tenker du kanskje når frityrstekte boller dyppes i majones. Du kan selvsagt bytte den ut med en rømme/hvitløksdressing, men for ekte brassestemning, må det nok en skikkelig fet aioli til.
