Norges nest største fruktkommune Sauherad i Telemark stilte sterkt i kåringen av Norges beste eplemost 2012 der i alt 77 eplemoster fra alle norske epleområder stilte.
Telemarks eplebønder gjorde nesten rent bord i teten. I kategorien eplemost av flere eplesorter tok de alle topplasseringene, og i kategorien «rene» eplemoster ble det to av tre finaleplasser.
Sterke finalister
I år som i fjor er det to produsenter som utpeker seg, nemlig Nordre Lindheim og Nyhuus Gard.
Ny utfordrer i toppsjiktet er Lier og Egge Gård. Vinneren fra i fjor, Amble Gård fra Sogn, kom ikke med i finalen, men gjorde nok en gang en god figur med flere solide skårere.
Også i år er det eplesorten Aroma som sammen med Discovery viser seg som velegnet for eplemost. I blandinger derimot gjør i år som i fjor Katja godt inntrykk.
• FIXME: Link format not implemented: <link ANCHOR_NAME="finalistene">Dette er finalistene og årets jury
Møt finalistene og vinn bokpakke til kr 2000
Vinneren i de to kategoriene offentliggjøres på Det Norske Teatret den 26. november, og nå kan du bli med på festlighetene helt gratis!
Her blir det rikelig anledning til å smake på årets eplemoster samt studere de beste norske kokebøkene av i år.
Blant de påmeldte trekkes det hele fem vinnere av en eksklusiv bokpakke til en verdi av kr 2000!
Sted: Det Norske Teatret, Kristian IV's gate 8, 0164 Oslo
Norges beste eplemost 2012 arrangeres av Apéritif og Norsk Eplefest
Sterk jury
Årets smakspanel som testet de 77 eplemostene bestod av landets dyktigste innen sine respektive felt:
• Pontus Dahlström, vinkelner og medeier i tostjernersrestauranten Maaemo
• Amund Polden Arnesen, Norges første ølsommelier
• Jennie Haga, vinkelner på Mares
• Christofer Bengtsson, kjøkkensjef på Oro
• Torstein Markhus, kjøkkensjef på Litteraturhuset
• Monica Berg, bartender på Aqua Vitae/IceBar
• gjestespill fra Alex Kratena, sjefsbartender på Artesian i London, en av verdens beste cocktailbarer
Panelet var veldig fornøyd med og overrasket over mangfoldet innen norsk eplemost.
– Men det er store kvalitetsforskjeller, understreker Pontus Dahlström og legger til:
– De beste mostene er de som har det reneste og mest distinkte epleuttrykket, som har best balanse mellom syre og frukt. De svakeste er enten oksiderte eller preget av «kokt» frukt, altså for hard pasteurisering.
2012 går inn i historien som et godt eplemostår på Østlandet, men med noe større utfordringer i vest.
– Sommeren var ikke den varmeste med en del regn, men likevel ble det en rimelig god eplehøst, med gjennomsnittlig sukkernivå og litt under normale volum, sier Eivind Vangdal, epleforsker i BioForsk Vest i Ullensvang.
Svein Børte i Telefrukt er enda mer positiv til tross for at avlingen er noe under normal:
- Høye sukkerverdier bidrar til å gi eplemost med ekstra god balanse. Norske epler er jo kjent for sitt høye syrenivå sammenlignet med importerte epler, sier han.
Årets finalister
Eplemostene ble delt inn i to kategorier - rene moster (på én epletype) og blandingsmoster (to eller flere typer).
Hver av de 77 mostene som ble testet ble gitt en poengsum på maksimalt 25 poeng, og det ble plukket ut tre finalister i kategorien rene moster og fire i kategorien blandinsmoster.
Finalister rene moster
• Aroma Eventyrmost fra Nordre Lindheim, Anders & Katrine Høibø, Gvarv
• Aroma Eplemost fra Nyhuus Gard, Kari Nyhuus Holtskog og Halvor Holtskog, Gvarv
• Discovery Liereple fra Egge Gård, Marius Egge, Lier
Finalister blandingsmoster
• Katja/Discovery Eventyrmost fra Eventyrmost fra Nordre Lindheim, Anders & Katrine Høibø, Gvarv
• Discovery, Summerred, Caroll Eplemost fra Kjetil Nyhus, Gvarv
• Katja/Aroma Eplemost fra Nyhuus Gard, Kari Nyhuus Holtskog og Halvor Holtskog, Gvarv
Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke, for hjelpen er nær: Bestill vår sms-tjeneste og du får tilsendt to ukentlige tips om viner som allerede står i polhyllene.
Det er 2023-årgangen som gjelder og den byr på blandete opplevelser. Det positive er at prisene har stoppet å øke og noen viner er sågar blitt billigere siden forrige årgang.
At Lisboa har fått flere underområder i DOC-klassen, har løftet kvaliteten betydelig. I hvert fall har det medført økt synlighet for en rekke mindre produsenter som lager vin med tydelig terroirkarakter og som respekterer områdets lange tradisjon.
Det er 2023-årgangen som gjelder og den byr på blandete opplevelser. Det positive er at prisene har stoppet å øke og noen viner er sågar blitt billigere siden forrige årgang.
I dag en doldis i Loire – i hvert fall for den yngre generasjon av chenin-elskere, men disse vinene er fortsatt i det absolutte teten for fascinerende mineralsk tørr chenin blanc.
