Få Godbiter i pollisten som nyhetsbrev

Aase E. Jacobsen

Hvordan er det mulig å lage syrefrisk hvitvin i et landskap som ligger omtrent på havnivå, er det første spørsmålet jeg stiller meg når jeg ser ut på vinprodusenten Marco de Bartolis vinmarker rett utenfor Marsala by, på Sicilias vestkyst.

Les mer om Marco de Bartoli

For det strider mot all erfaring med viner fra tilsvarende klimaer. Svaret er å finne i den konstante sterke vinden, det skrinne kalkjordsmonnet og tidspunktet for innhøstning.

Gir svært holdbar vin

Og vinen, Marco de Bartoli Grappoli del Grillo 2012 (94080), snakker for seg selv. Den har klare sentralburgundske trekk, men sødmen i frukten avslører herkomsten. Og sødmen balanseres av god konsentrasjon og fin syre. Vi snakker om en vin som er himmelsk til grillet sjømat i dag, og som vil utvikle seg videre i minst fem år.

For råvaren grillo har gjennom århundrer dokumentert sin holdbarhet. Den er nemlig den edleste ingrediensen i marsala.

Her får du vite alt om denne tradisjonsrike vintypen

Derimot ikke rød marsala som anbefales brukt i matlaging, men den ekte utgaven som er gyllenbrun i fargen, ganske tørr og preget av et langt opphold i fat.

Kalkjordsmonnet gir fuktighet

Marco de Bartoli er den fremst ambassadøren for grillo, både for tørr bordvin og for marsala, både innenfor og utenfor DOC-et.

Dette er de Bartolis viner av marsalatypen

Druene til bordutgaven kommer fra 3500 vinstokker plantet i 1996 i et jordsmonn med et veldig tynt jordlag oppå kalksteinen. Dermed kommer plantene i direkte kontakt med den kjølige og fukttransportende kalksteinen. Utbyttet er på fattige 35 hl/ha.

Også med bobler

Ved å plukke druene i slutten av august – mot slutten av september/begynnelsen av oktober for grillo til marsala – beholdes mest mulig syrefriskhet i druene. Samtidig som de ikke blir overmodne og for sukkerholdig. En bordvin skal jo ikke ha for høy alkohol. Derfor holder Grappoli del Grillo 13,5 prosent som er akseptabelt.

Hos de Bartoli følger man naturlige vinmakingsprinsipper, blant annet er det druenes egne gjærsopper som gjør jobben. Modningen finner sted i fransk eik i 8-12 måneder og med omrøring (batonnage), uten at eikepreget eller fedmen er veldig uttalt av den grunn.

Marco gikk bort for tre år siden i en alder av 66 år, og nå er det barna, Renato, Sebastiano og Gipi som viderefører tradisjonen.

Renato har ansvaret for å ha introdusert en musserende grillovin i porteføljen, visstnok til farens store irritasjon, men Terzavia er svært overbevisende, men ikke i salg i Norge.

Tørr, kul og sommerlig moscato

Det er heller ikke deres eneste rødvin, Rosso di Marco, laget av den lokale druen pignatello og den eneste bruken de Bartoli gjør av den. Det må sies å være et fornuftig valg siden dette er en særpreget rødvin og bra matvin med behagelige 12 prosent alkohol. Men den må du til Sicilia for å smake.

De Bartoli har siden 1984 delt oppmerksomheten mellom Marsala og Pantellaria hvor det er druen zibibbo som regjerer og som gir de fantastiske moscato di pantelleria-vinene.

Sjekk ut disse vinene her

Også her valgte de Bartoli å gå egne veier, ved å lage en tørr hvitvin av ferske druer.

Marco de Bartoli Pietranera 2012 (8827)er en ytterst morsom og veldig lite siciliansk vin all den tid den bare har 11,5 prosent alkohol. Perfekt til sommermat eller som terrassevin.