Fårikålen feirer

Det finnes knapt noen enklere oppskrift på festmeny enn denne: Tre ingredienser i en bærepose og drikkevarene i den andre, så er det bare hjem for å sette på kjelen.

Aase E. Jacobsen
19. sep. 2013 - 10:30

I Norge dannes det venneklubber for de særeste interesseområder. Men det hører kanskje til sjeldenhetene at slike venneklubber er finansiert over statsbudsjettet.

Om ikke direkte så i alle fall indirekte er Fårikålens Venner det. Den som har eksistert som en "fårening" siden 1993, og bakgrunnen for tiltaket er selvsagt å få oss til å spise mer fårikål. Blant annet gjennom morsomme medlemseffekter sponset av kjøttbransjen.

Siden den gang har den norske sauen og dens voktere hatt det ganske tøft med skrapesyken og krangelen med ulvebeskytterne som en foreløpig elendighetstopp.

Samtidig øker presset fra stadig mer bevisste forbrukere om opprinnelsesmerking og større grad av sortering og differensiering. Men ikke nok siden vi ikke er kommet særlig mye lengre enn at du i stor grad må ta til takke med uspesifiserte råvarer når du skal lage til årets fårikålfest.

I 99 prosent av tilfellene er det lammekjøtt og ikke det langt mer smakskraftige sauekjøttet du blir tilbudt. Ekte fårikål-lovers sverger til det mer smaksrike sauekjøttet.

• Les mer om verdens beste lam her

Venting belønnes

Det lønner seg absolutt å satse på den manuelle kjøttdisken i stedet for ferdigpakkene med fårikålkjøtt. Der får du hjelp til å velge ut godbitene til fårikålen din. Prismessig er det nesten ingen forskjell - i slaktetiden er det alltid gode tilbud på ferskt lammekjøtt.

En god fårikål er nemlig avhengig av akkurat passe mengde fett, og i riktig forhold til kjøttet. Det sier seg selv at det ikke blir god fårikål med bare fett, skinn og bein.

Så er det koketiden. God fårikål trenger tid - mye tid. Al dente gjelder definitivt ikke her i gården. Kjøttet skal være så mørt at det nesten faller av beinene og kålen skal være smøremyk og nesten karamellisert.

Klassiske kokebøker antyder halvannen times koketid for en normalporsjon (altså til kjernefamilien på fire), men hvis du dobler denne tiden og samtidig skrur ned varmen til nest laveste trinn etter at du har sørget for at det hele koker skikkelig, er du garantert et perfekt resultat.

Den store fordelen er jo at maten lager seg selv! Det eneste du behøver å gjøre er å dekke på, og vente. Venter du ekstra lenge, belønnes du dobbelt.

Aller best blir nemlig fårikålen - spesielt om det er en del fett på kjøttet - dagen derpå. Da er den avkjølt og fettet lar seg lett fjerne. Så unngår du den litt ubehagelige hinnen av sauefett som legger seg på leppene. Uansett trenger du noe annet enn vann som drikkefølge når du spiser fårikål.

• Se fårikåloppskrifter fra hele landet her

En skarp rund en

Selv en alkoholfri øl er bedre siden den har en del bitterstoffer som hjelper til med å rense opp i munnhulen!

Men - når vi nå er inne på øl - optimalt blir det først med ekte øl. Men da må vi nok bevege oss forbi pilsen og over på litt rikere saker, slik som den norske bayeren som er godt til.

Det var Schous Bryggeri som lagde det første bayerølet, men siden det ikke finnes lenger, må vi nøye oss med Frydenlund Bayer.

Det er et godt valg, for dette fyldige ølet har akkurat riktig mengde av og balanse mellom maltsødme og humlebitterhet til at det møter fårikålen på dens nivå, og nok friskhet til å rense opp.

Noe lysere men mer smaksfylde har belgiske Leffe Blond (34122) . Her er det fruktigheten og friskheten som dominerer, og dermed en annen måte å komme fårikålen i møte på.

Til ølet kan du jo unne deg en skarp en. Eller den behøver ikke være skarp i det hele tatt.

For Lysholm Linie (12067) er rund og myk ved siden av. Balansert krydder- og fatpreg med nok friskhet til å rydde opp før neste munnfull.

Sammen med denne akevitten blir nok belgieren for karakterfull. Da er det bedre med norske Haakon fra Macks Ølbryggeri. En mørk pilsnertype med god friskhet og bitterhet som også passer utmerket til fårikålen alene.

• Prøv en eksotisk vri på lammet

Myk og saftig

Foretrekker du vin til, er det flere muligheter. For å finne en egnet hvitvin, må du mye opp i pris, og resultatet blir ikke nødvendigvis optimalt siden du også trenger en rik vin med modne aromaer, og det er mangelvare på polet.

Da er det lettere med en rosé som Quinta do Perdigão Rosé 2014 (56739) Frisk og god til.

Det er også Rioja-vinen Montecillo Crianza 2010 (1705) som nok passer for flere ganer enn rosévinen. Sammen med fårikålen er den myk og saftig. Det elegante fatpreget harmonerer veldig godt med matens aromaer.

Enda flere vil nok falle for portugisiske J.P. Garrafeira Private Selection 2007 (7006) fra J. P. Vinhos som faktisk vokser med maten. Alene oppleves den som vel bløt i bærpreget men til fårikålen blir den mye friskere.