- Jeg ble kjempeglad i Midnattsolpotet-produktet med en gang. Både navnet, utseendet på emballasjen og ikke minst kvaliteten er midt i blinken for oss, og gir oss enda en grunn til å være stolte av det vi har her nord, sier en entusiastisk Anne Brit Andreassen, innehaver av Emmas Drømmekjøkken i Tromsø. Som i åtte år har vært et fyrtårn for nordnorske matvarer. En arena for å vise fram nye og glemte matskatter.

Nå er det altså den gamle nordnorske potetsorten gulløye som Emmas drømmer om. Og realiserer i form av nye og velkjente kombinasjoner. Soussjef, Angus Hugøy, berømmer både denne poteten og andre nordnorske poteters smak og kvalitet.
- Jeg vil derfor ikke gjøre altfor mye med den, sier han og serverer den lettmost og tilsmakt med grov sennep med et saftig stykke breiflabb på toppen.
- Med denne poteten får du en mye grovere mos enn med mandelpotet, men den gir likevel en luftigere konsistens, understreker han.
AlpelammetEntusiasmen restaurantens eier og ansatte utstråler er god salgshjelp for produsentene som mer enn gjerne lar Emmas få eksklusivitet - i hvert fall i starten. Som
alpelammet fra Lyngen.
- Det var helt tilfeldig at jeg kom over dette lammet hos et lokalt utsalg, og aldri har jeg smakt maken til lammekjøtt, så mørt at det smeltet på tunga og dessuten med veldig lite fett, sier Anne Brit og blir blank i øynene.
Hun har selvsagt sikret seg sin andel av årets slaktekvote av denne begrensete produksjonen som brødrene Larsen i Lyngen står for. Særpreget og kvaliteten er et resultat av det tøffe klimaet og ikke minst terrenget lammene beiter seg i. Floraen er naturlig nok også spesiell i dette berømte alpelandskapet.
Foreløpig er alpelammet kun tilgjengelig gjennom Eide Handel på Kvaløya og selvsagt fra Emmas kjøkken. En annen lokal nyhet de også har stor tro på, er Tindskinke fra kjøtt- og delikatesseprodusenten H. Mydland i Tromsø. Den er et resultat av et storskinkeprosjekt i regi av Norsk Proshutto (jada, det skrives slik) hvor kjøttprodusenter, både primærprodusenter og foredlingsbedrifter, samarbeider om å utvikle langtidsmodnete spekeprodukter med utgangspunkt i spansk og italiensk teknologi og erfaring.
Konkurranse om godbiteneTindskinke er et av de første håndfaste bevisene på at når alt gjøres riktig, som størrelse, salting og modning, som for øvrig har foregått under jevnt kjølige forhold i inntil 18 måneder, så er det fullt mulig å konkurrere med de beste importskinkene.
- Vi vil selvsagt mye heller ha Tromsø-skinke enn parma så lenge kvaliteten er på høyde, slår Anne Brit fast.
Men av og til er det vanskelig å beholde godsakene for seg selv
- Vi har mange faste lokale leverandører av blant annet bær og sopp, men i år som i fjor merket vi stor konkurranse om den fantastiske steinsoppen vi har her i nord fra stjernerestaurantene i Oslo, sukker Anne Brit og Angus i kor.
- Og multehøsten ble ikke så god som vi håpet, men vi har i alle fall nok Andøy-multer til å møte julesesongen, sier Anne Brit.
Forståelse viktigSesongene står sterkt hos Emmas.
- Vi har fem sesonger hos oss. De fire vanlige og mørketida. Og alle sesongene får sine drømmer oppfylt. I mørketida er vi enda mer opptatt av å skape kos og varme enn ellers, sier hun. Og det er ikke bare tomme ord for Anne Brit er kjent for å være en dame som går grundig til verks og som krever det samme av sine kolleger.
- Ja, vi er nok perfeksjonister hele gjengen men det er også derfor vi gjør det så bra, smiler hun og viser som et av få etablissementer i byen til en resultatgrad på 10 prosent.
Streng økonomistyring er forklaringen, og de ansatte blir informert om stoda. - Med hjelp av enkle regnestykker og delaktighet forstår alle hva som må til for at vi skal tjene penger - og overleve, slår hun fast.
Alter egoOg det er nødvendig for selv her i Nordens Paris får ingen noe gratis. Stor konkurranse gjør at du må tenke utradisjonelt, og Emmas har utmerket seg ved å ligge forrest i løypa. Gjennom samarbeid med turoperatører klarer Anne Brit og "Drømmeteamet" til og med å fylle restauranten med britiske turister på jakt etter den ultimate Valentine-opplevelsen, langt utenom turistsesongen.
Et annet viktig bidrag til den økonomiske suksessen står Kaffe å Lars for, kaffebaren i første etasje. De første stamgjestene står på trappa allerede sju om morgenen og ved lunsjtider er det trangt om plassen for her får du velsmakende lunsjretter laget av de samme kokkene som fyller tallerkene på Emmas.
Oluf-assosiasjonen til navnene er sterk, og Anne Brit avviser den ikke helt.
- Men Emma ble navnet fordi jeg forbinder det med en raus og frodig kvinne, akkurat som kvinnene fra min barndom, og jeg ønsket å skape et spisested med de samme kjennetegnene, sier hun og avslører dessuten at hun som liten hadde et alter ego, nemlig Emma.
- Men det hadde jeg glemt helt til en barndomsvenninne minnet meg på det etter at jeg hadde åpnet restauranten. Så det er tydelig at underbevisstheten gjorde jobben, ler Anne Brit Andreassen til slutt.
Foto: Bent Raanes