Den norske gresskarsesongen er kort og hektisk og hadde det ikke vært for det amerikanske fenomenet halloween hadde det vel knapt blitt dyrket gresskar her i landet.
Den gjerrige smeden Jack
Det hele startet i Europa, nærmere bestemt i Irland. De gamle keltere markerte slutten på innhøstingen og vinterens komme 31. oktober og 1. november.
Det var også dagen for å takke avdøde slektninger for deres hjelp fra det hinsidige. Tradisjonen overlevde århundrene og ble etter hvert de kristnes dag for å minnes helgener og martyrer.
På undersidene finner du gode oppskrifter med gresskar
Selve skikken med å sette lys i hule grønnsaker har vi fra den gjerrige smeden Jack, som etter myten solgte sin sjel til djevelen og som straff måtte vandre omkring på jorden til dommedag med en brennende kullbit i en uthult kålrot som lykt. I Europa var det neper, turnips og kålrot som ble omformet til lykter, Jack O' -lanterne.
Over Atlanteren og tilbake
Skotter og irer tok med seg tradisjonen til sitt nye hjem i Amerika, og skikken utviklet seg etter hvert til en nasjonal og kommersiell amerikansk festdag. Lyktene har vokst kraftig i løpet av disse årene, og i dag er det vel "jo større jo bedre" som gjelder.
Når vi nå har begynt å feire Halloween i Norge, er det trolig et utslag av det faktum at vi mennesker er sosiale og har behov for felles feststunder, noe det ikke er altfor mange av på høsten.
Vi ser også at skikken er i ferd med å få innpass både i barnehager og skoler. Kanskje er grunnen så enkel som at det å skjære til gresskar i ulike ansiktsformer utfordrer kreativiteten, og at gresskar er et billig råmateriale?
I 2001 var det ingen kommersiell gresskardyrking her i landet og Coop-butikkene solgte knappe 900 gresskar til sammen. Noen gikk til Oslos vindusdekoratører, mens de aller fleste endte endte i stavangerområdet, hos amerikanere ansatt i oljeindustrien.
Så skjedde det noe. I 2002 var salget på 33 tonn, i 2003 75 tonn og i 2004 ble 100-tonngrensen sprengt. Den formidable veksten synes ingen ende ta og etter hvert hev også de norske bøndene seg på trenden.
I 2005 ble det solgt nesten 125 tonn gresskar i Coop-butikkene. Det tilsvarer om lag 25.000 gresskar, av disse var hele 10.000 norskprodusert.
Broket forsamling
Det finnes hele 700 forskjellige gresskarsorter. Noen er bittesmå, andre enorme. Noen er helt glatte, mens andre har svært knudrete skall. De kan være trill runde, lange og smale eller litt av begge deler, klubbeformede om du vil.
Fargene spiller over den reneste regnbueskala. Mange av gresskarene smaker aldeles fortreffelig mens andre, som pyntegresskar, ikke er særlig egnet til mat.
Størrelsen varierer stort, og gresskar opp mot 15 kg er helt normalt. Men det produseres også kjempegresskar som kan veie hele 500 kg, det er hundre kilo mer enn en fjording og litt mindre enn en voksen ku av rasen norsk rødt fe. De fleste norske gresskar er har en vekt på mellom fem og åtte kilo.
Anvendelige frø
Gresskarkjerner gjør seg godt i salater, frokostblandinger, gjærbakst og som snacks. Ta frøene ut av gresskaret, skyll dem og tørk dem i kjøkkenhåndkle.
Bland så olje og salt i en bolle og ha i frøene. Legg deretter frøene på en stekeplate og stek dem ved 180 grader til de er sprø og smaker godt.
Gresskarfrø kan også brukes som smykke. Skyll i så fall godt og tørk dem godt i et kjøkkenhåndkle før du trer dem på en tykk tråd med spiss nål.
I Østerrike er gresskarkjerneolje svært vanlig. Den vakre mørkegrønne oljen brukes på det meste.
Spiselige blomster
Gresskarblomsten er gul, stor og svært dekorativ på matbordet. Den kan også spises.
Du kan for eksempel fylle den med kokt ris og en kjøttblanding og servere den som en forrett.
Syltede gresskar og gresskar-chutney er vanlig brukt mange steder i verden. Her i Norge har vi tradisjon for å servere syltede gresskar til fiskesuppen.
Men gresskar kan brukes til mye mer: supper, stuinger, salater, gryteretter, paier og sist men ikke minst kaker.
Gresskaret kan også brukes som serveringsfat. En dampende, velduftende suppe servert i skallet er rett og slett et imponerende skue.
På undersidene finner du gode oppskrifter med gresskar
Mange sparker i gang oktober med å kjøpe denne smeltedigelen av en ost. Det finnes ikke en hipp og trendy vinbar i Oslo som ikke har denne på menyen i sesong. Og hvorfor skulle de la være? Det er en helt magisk ost når den kommer fra ovnen
Toscansk bønnesuppe er perfekt høstmat. Men selv om originalen krever god planlegging, kan du jukse med ferdigkokte hvite bønner. Dermed blir det mulig å skape lun stemning også på en mandag.
Mange sparker i gang oktober med å kjøpe denne smeltedigelen av en ost. Det finnes ikke en hipp og trendy vinbar i Oslo som ikke har denne på menyen i sesong. Og hvorfor skulle de la være? Det er en helt magisk ost når den kommer fra ovnen
.jpg)
