Guide
Gresskar er mer enn bare pynt

Gresskar er mer enn bare pynt

Er du usikker på historien bak halloween eller lurer på hva du skal bruke gresskarene til? Apéritif gir deg svarene og oppskriftene.
26 Oktober 2024 - 23:00

Den norske gresskarsesongen er kort og hektisk og hadde det ikke vært for det amerikanske fenomenet halloween hadde det vel knapt blitt dyrket gresskar her i landet.

Den gjerrige smeden Jack
Det hele startet i Europa, nærmere bestemt i Irland. De gamle keltere markerte slutten på innhøstingen og vinterens komme 31. oktober og 1. november.

Det var også dagen for å takke avdøde slektninger for deres hjelp fra det hinsidige. Tradisjonen overlevde århundrene og ble etter hvert de kristnes dag for å minnes helgener og martyrer.

På undersidene finner du gode oppskrifter med gresskar

Selve skikken med å sette lys i hule grønnsaker har vi fra den gjerrige smeden Jack, som etter myten solgte sin sjel til djevelen og som straff måtte vandre omkring på jorden til dommedag med en brennende kullbit i en uthult kålrot som lykt. I Europa var det neper, turnips og kålrot som ble omformet til lykter, Jack O' -lanterne.

Over Atlanteren og tilbake
Skotter og irer tok med seg tradisjonen til sitt nye hjem i Amerika, og skikken utviklet seg etter hvert til en nasjonal og kommersiell amerikansk festdag. Lyktene har vokst kraftig i løpet av disse årene, og i dag er det vel "jo større jo bedre" som gjelder.

Når vi nå har begynt å feire Halloween i Norge, er det trolig et utslag av det faktum at vi mennesker er sosiale og har behov for felles feststunder, noe det ikke er altfor mange av på høsten.

Vi ser også at skikken er i ferd med å få innpass både i barnehager og skoler. Kanskje er grunnen så enkel som at det å skjære til gresskar i ulike ansiktsformer utfordrer kreativiteten, og at gresskar er et billig råmateriale?

Salgseksplosjon
Rundt årtusenskiftet var det ingen kommersiell gresskardyrking her i landet og Coop-butikkene solgte knappe 900 gresskar til sammen. Noen gikk til Oslos vindusdekoratører, mens de aller fleste endte endte i stavangerområdet, hos amerikanere ansatt i oljeindustrien.

Så skjedde det noe. I 2005 ble det solgt nesten 125 tonn gresskar i Coop-butikkene. Det tilsvarer om lag 25.000 gresskar, av disse var hele 10.000 norskprodusert. Og siden den gang har det bare gått en vei - oppover. 

I dag produseres det nærmere 1600 tonn gresskar pr. år for salg i Norge, ifølge Frukt.no. I tillegg kommer det som selges i blomsterhandelen.

Broket forsamling
Det finnes hele 700 forskjellige gresskarsorter. Noen er bittesmå, andre enorme. Noen er helt glatte, mens andre har svært knudrete skall. De kan være trill runde, lange og smale eller litt av begge deler, klubbeformede om du vil.

Fargene spiller over den reneste regnbueskala. Mange av gresskarene smaker aldeles fortreffelig mens andre, som pyntegresskar, ikke er særlig egnet til mat.

Størrelsen varierer stort, og gresskar opp mot 15 kg er helt normalt. Men det produseres også kjempegresskar som kan veie hele 500 kg, det er hundre kilo mer enn en fjording og litt mindre enn en voksen ku av rasen norsk rødt fe. De fleste norske gresskar er har en vekt på mellom fem og åtte kilo.

Anvendelige frø
Gresskarkjerner gjør seg godt i salater, frokostblandinger, gjærbakst og som snacks. Ta frøene ut av gresskaret, skyll dem og tørk dem i kjøkkenhåndkle.

Bland så olje og salt i en bolle og ha i frøene. Legg deretter frøene på en stekeplate og stek dem ved 180 grader til de er sprø og smaker godt.

Gresskarfrø kan også brukes som smykke. Skyll i så fall godt og tørk dem godt i et kjøkkenhåndkle før du trer dem på en tykk tråd med spiss nål.

I Østerrike er gresskarkjerneolje svært vanlig. Den vakre mørkegrønne oljen brukes på det meste.

Spiselige blomster
Gresskarblomsten er gul, stor og svært dekorativ på matbordet. Den kan også spises.

Du kan for eksempel fylle den med kokt ris og en kjøttblanding og servere den som en forrett.

Syltede gresskar og gresskar-chutney er vanlig brukt mange steder i verden. Her i Norge har vi tradisjon for å servere syltede gresskar til fiskesuppen.

Men gresskar kan brukes til mye mer: supper, stuinger, salater, gryteretter, paier og sist men ikke minst kaker.

Gresskaret kan også brukes som serveringsfat. En dampende, velduftende suppe servert i skallet er rett og slett et imponerende skue.

På undersidene finner du gode oppskrifter med gresskar

Flere oppskrifter med gresskar

 

Norges største vindatabase er blitt enda bedre
Annonse

Norges største vindatabase er blitt enda bedre

Du kan filtrere på en lang rekke egenskaper, lete i historiske vindata, legge i vinkjeller og fortsatt bestille direkte fra pollisten.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

En herlig syrah til høstens første viltmiddag
+
Godbiter i pollisten

En herlig syrah til høstens første viltmiddag

Den er mørk og syrlig i kirsebær- og bjørnebærfrukten, og en arketypisk crozes fra en klassisk årgang.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

Vinene fra denne produsenten er faktisk overraskende billige
+
Ukens vin

Vinene fra denne produsenten er faktisk overraskende billige

De er riktig så herlige og i tillegg signert en av de virkelige stjernene med en lang historie i dalen.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Slik får du helgefølelsen på en tirsdag med brosme i minestronesuppe
Dagens rett

Slik får du helgefølelsen på en tirsdag med brosme i minestronesuppe

Fersk fisk som flaker seg perfekt på toppen av en suppe med masse gode grønnsaker er det som skal til. Du kan også bruke torsk, hyse eller den rimeligere seien.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Indrefilet er aldri feil - din nye favoritt er med Parma-skinke med urteolje og bakte rotgrønnsaker
Dagens rett

Indrefilet er aldri feil - din nye favoritt er med Parma-skinke med urteolje og bakte rotgrønnsaker

Med både Parma-skinke, urteolje og bakte rotgrønnsaker er du sikret suksess - enten du steker kjøttet i panne eller på grillen.

Les hele saken
Forsiden akkurat nå
En herlig syrah til høstens første viltmiddag
+
Godbiter i pollisten

En herlig syrah til høstens første viltmiddag

Den er mørk og syrlig i kirsebær- og bjørnebærfrukten, og en arketypisk crozes fra en klassisk årgang.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 2

Vinene fra denne produsenten er faktisk overraskende billige
+
Ukens vin

Vinene fra denne produsenten er faktisk overraskende billige

De er riktig så herlige og i tillegg signert en av de virkelige stjernene med en lang historie i dalen.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 3

Valtellinas cru-er utfordrer Piemonte, men med sin helt egen karakter
+
Godbiter i pollisten

Valtellinas cru-er utfordrer Piemonte, men med sin helt egen karakter

Disse tre enkeltvinmarksvinene viser med full tyngde de store forskjellene innad i Valtellina - og til nebbiolo fra Piemonte.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 4

Lykkelig gjensyn med en vin som blir stadig mer trendy
+
Ukens vin

Lykkelig gjensyn med en vin som blir stadig mer trendy

Vi snakker om en rødvin fra et glemt område i det sørvestlige Frankrike.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 5

Moderne julemat møter prisbelønte toppviner fra Tyskland
Matkurs og vinkurs
Winemakersdinner 05. november i Oslo

Moderne julemat møter prisbelønte toppviner fra Tyskland

Opplev en helt spesiell kveld der moderne norske juleklassikere møter noen av Badens mest spennende viner. Her får du møte «Next Generation Winemaker of the Year”, Johanna Bernhart.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 6

Slik får du helgefølelsen på en tirsdag med brosme i minestronesuppe
Dagens rett

Slik får du helgefølelsen på en tirsdag med brosme i minestronesuppe

Fersk fisk som flaker seg perfekt på toppen av en suppe med masse gode grønnsaker er det som skal til. Du kan også bruke torsk, hyse eller den rimeligere seien.

Les hele saken
Få ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver søndag får du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene våre her