Den røde Dom. Padié Petit Taureau 2016 er en overraskende syrefrisk og stofflig rødvin med veldig god fersk og konsentrert mørk frukt, fine tanniner og lang ettersmak. En flott vin til gode retter med vilt eller rødt kjøtt som tåler mange år i kjelleren.

Bare betong for den røde

Til tross for en ganske så typisk sørfransk drueblanding med carignan, syrah og mourvèdre, har den ikke den typiske sødmen, men så er 2016 en kjøligere årgang på disse kanter som har sikret bedre syre. I tillegg jobber Domaine Padié veldig naturlig både i vinmark og vinkjeller. Vinen er i sin helhet framstilt i betongtanker før flasketapping som i sin tur er gjort uten noen form for filtrering. Derfor har vinen med seg alt av smak fra vinmarken helt ut i glasset. Og når den kommer så langt, vil den gjerne ha store glass, av den typen du ville brukt for en god burgunder. Det er fordi både carignan og syrah fra naturens side er reduktive druesorter, altså at de trenger luft for å åpne seg rent aromatisk.

Den hvite Dom. Padié Fleur de Cailloux 2016 har noe mer naturvinpreg, altså mer oksidativ, men dette innslaget blander seg godt med god fruktfylde og konsentrasjon samt syrefriskhet. En veldig god matvin som fungerer utmerket sammen med gode sjømatretter så vel som vegetar eller en saftig kylling. Heller ikke den er filtrert, men til forskjell fra den røde er den modnet i brukte fat. Også her er druemiksen typisk for regionen, grenache blanc, macabeo og grenache gris, uten at den ligner på den tradisjonelle hvitvinstilen i Roussillon.

De hvite druene i området ble ofte dyrket for å lage hetvin, som Rivesaltes, Maury og Banyuls. Men siden denne vinstilen ikke har den samme etterspørselen i dag, satser den yngre generasjonen av vinbønder heller å tørre viner. Karakteren som i sin tid gjorde disse hetvinene så berømte, får druene med seg også inn den tørre hvitvinstilen.

Potensialet er i jordsmonnet

Bak ukens utvalgte viner står Jean-Philippe Padié som er en av flere produsenter som har oppdaget den høyereliggende delen av Roussillons potensial.

Marjorie og Stephane Gallet var tidlig ute med å rydde grunnen for det nye Roussillon                    

Jean-Philippe bruker de ulike jordsmonnene rundt byen Calce til å spille på lag med det like store mangfoldet av druesorter. Det er fire hovedgrupper av jordsmonn, skifer for syrah, mourvèdre og macabeo, kalkholdig mergel for carignan og grenache gris, mergel og kalkholdig leire for grenache blanc. Han kom til Roussillon rett etter Tom Lubbe og Nathalie Gauby på Matassa som kanskje er Roussillons største stjerne  som han også har jobbet for. De  tilhører derfor samme miljø av vinprodusenter som snur opp ned på gammel praksis – som her stort sett gikk ut på å levere mest mulig druer av middelmådig kvalitet til kooperativene. Og de var virkelig gigantiske den gangen med tanker høye som tårn.

Faktisk var det mitt aller første møte med en «vingård» da jeg i 1980 som sommerstudent i Montpellier besøkte et slikt kooperativ i Roussillon. Det eneste positive man kunne si om vinen var at den hadde alkohol, og det var for så vidt en etterspurt egenskap den gangen. Men at det var mulig å lage god, enn si drikkbar vin slik druene ble behandlet før og etter selve gjæringen, står i dag helt klart for meg som umulig.

Jean-Philippe og hans kolleger gjør derfor en fantastisk innsats for å vekke denne kjempen til live igjen og til et liv hvor dens iboende kvalitetspotensial kommer til syne. Det er all grunn til å glede seg til fortsettelsen. 

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....