Guy Breton har etter tre tiår i opposisjon innen Beaujolais AOC, fått sitt syn gjennom. Det er rebellenes metoder som har skapt nytt liv i regionen, og plassert vinene på verdens vinkart. Det finnes ikke en vinbar med respekt for seg selv som ikke har minst en «moderne» beaujolais på kartet.

Ikke bare fordi burgundere er blitt uanstendig dyre, men også fordi slik beaujolais representerer noe helt annet – og i stor kontrast til vinstilen som brakte regionen i vanry – og nærmest kjørte den i grøfta.

Moderne og ny settes i anførselstegn, for det opprørerne gjorde, ledet av ideene til Jules Chauvet – naturvinens far – var å gå tilbake i tid. Til tiden før insekts- og ugressmidler drepte identiteten til det sørlige Burgund hvor druen gamay er konge og skaper i samarbeid med det skiftende jordsmonnet, en rekke unike vinstiler.

Guy Breton P'tit Max Morgon 2017 er en hyllest til den siste generasjonen som laget det de mener er ekte beaujolais. Guy kalles P’tit Max – lille-Max – etter morfaren Max som han arvet vinmarkene etter.

Denne vinen som ikke lages hvert år, er en seleksjon av de aller eldste parsellene som er mer enn 120 år og noen parseller med 90 år gamle vinstokker som ligger ved 400 m.o.h og har det som for gamay er et veldig godt jordsmonn, nemlig sand og oppsmuldret skifer.

Denne vinen gjærer i mer enn en måned, og bærer sine 14 prosent med bravur. Første årgang av P'tit Max var i 2003 og da som vin de table siden det var den eneste «appellasjonen» som den gang egnet seg for en vin som ikke var chaptalisert. Det var sedvanen i hele Burgund i en fortsatt nær fortid.

Guy Breton er ikke som andre vinmakere, han solgte opprinnelig fyringsolje og bensin, men ble interessert i vennen Marcel LaPierres eksperimenter med naturvin, inspirert av nevnte Jules Chauvet. Det var i 1978 at Marcel forsøkte på å lage vin uten bruk av kultivert gjær. Senere kom også Jean-Paul Thévenet og Jean Foillard på banen, og sammen ble de fire opprørerne kalt firerbanden – etter «opprydningen» i det kinesiske kommunistpartiet i kjølvannet av Maos død. Det var ikke alle som likte «kulturrevolusjonen» de fire hadde tatt initiativet til i Beaujolais, og det skulle ta lang tid før de ble en del av det gode selskap.

Guy laget selv noen viner mest for moro skyld, men da morfaren døde i 1984, fikk Guy muligheten til å overta familiens parseller i Morgon og noe i Regnié som fram til da hadde levert druer til kooperativet.

I løpet av ti år konverterte han disse 4,5 hektarene fra konvensjonell til biodynamisk drift. I tillegg kjøper han økologiske druer fra like mange hektar, deriblant Chiroubles og Côtes de Brouilly.

Vinene til Guy ble i starten som oftest avvist av AOC – de stemte ikke med det som er det etablerte synet på en beaujolais. Men i dag, og siden 2009, bærer Guy Bretons viner AOC-stempelet.

Alt han lager er i små kvanta. - Jeg prøver å lage 400 hl vin i året, mer klarer jeg ikke, siden det bare er jeg og en til i kjelleren, forklarer han. Det betyr rundt 50.000 flasker i året.

Morgon er ikke uventet signaturen hans. Fra en myriade av mikroparseller, intet mindre enn 65 og 85 ulike, primært med sand og granittjord, lager han Guy Breton Morgon Vieilles Vignes 2017. Dette er det sikreste kortet rent volummessig, men også med et solid lagringspotensial. 2005-utgaven smaker fortsatt fortreffelig med en deilig munnfølelse, god moden frukt og super friskhet. En flott 14 åring som tåler mange år til.

2017-utgaven kan på alle måter sammenlignes all den tid begge var solrike årganger. Selv om man i dag plukker enda tidligere enn den gang. For denne vinen gjennomføres gjæringen i store franske fat (tonneau) og vinen modnes 6-7 måneder i mindre fat.

Han lager også en fruktigere Morgon som framstilles i sin helhet i sementtanker og tappes i februar etter vinhøsten. Den er nå tilgengelig i en supersaftig 2018-utgave, Guy Breton Morgon 2018 som er perfekt å nytes i løpet av de neste 6-7 årene.

For enda mer struktur, men fortsatt med årgangens enorme fruktighet, er hans Guy Breton Chiroubles 2018 et godt valg. Også den holder fint de neste 6-7 årene. Etter omtrent samme oppskrift som for hans beaujolais nouveau, lager han Guy Breton Cuvée Marylou Beaujolais Village 2018 – oppkalt etter datteren Marylou som fortsatt selger motorsykler, men som gradvis introduseres i familiens vinframstilling. Denne vinen lages 50/50 av egne og kjøpte druer, inkludert noen av de høyestliggende parsellene i Morgon, ved 500 m.o.h..

Med denne vil han lage en myk og tanninsvak beaujolais som får ekstra beskyttelse av at den tappes med litt kullsyre, i februar etter vinhøsten. Som alle andre Guy Breton-viner er den ufiltrert og spontangjæret. Han tilsetter ikke svovel under prosessen, kanskje bare litt før flasketapping, helt avhengig av pH-en, for å unngå oksidasjon, og for at de skal tåle reisen bedre. – Det er så lite at det ikke gir hodepine, ler han.

Guy jobber med mye gamle vinstokker som gir druer med høyere naturlig svovelinnhold enn druer fra yngre vinstokker som nesten ikke produserer svovel i det hele tatt. – Det er et forsvarsverk plantene bygger opp over tid, forklarer han.

Beaujolais lages tradisjonelt med såkalt karbonisk maserasjon hvor druene gjæres hele uten å knuse skallene. Det gir en veldig saftig vinstil med lite tanninpreg. Stadig flere beaujolaisprodusenter velger såkalt semikarbonisk maserasjon, som kombinerer vanlig uttrekksmetode med «beaujolaismetoden». Men Guy har sin egen innfallsvinkel.

Da Guy begynte å lage vin, praktiserte han karbonisk maserasjon fordi han ønsket å dempe syren i vinen, men selv om temperaturøkningene har redusert dette behovet, foretrekker han denne praksisen.

– Vi oppnår likevel gode nok syrenivåer til at vi ikke behøver å tilsette svovel. I år med veldig store druer, og mye saft, tapper vi most annenhver dag og fyller på toppen av tanken for å øke tanninuttrekket, forklarer han. – Noen ganger lar vi den karboniske maserasjonen pågå i 3 uker, og i år med tykke skall kan vi støte på utfordringer, men jeg liker uansett gamay best med denne metoden, hevder Guy.

Druene settes kaldt ved 5-6 grader over natta og gjæringen i tankene starter dagen etter ved 15-16 grader.

- Vi har aldri problemer med å gjennomføre en jevn og god gjæring, og det skyldes at vi ikke har brukt kjemi i vinmarkene på lang tid. Jeg husker at Marcel måtte vente i fem år på at giftrestene i jordsmonnet hadde nådde et så lavt nivå at druene utviklet gjærsopper naturlig, minnes han.

Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....