Amba er en av matrettene - eller tilbehøret - du vil se mer av i år. At amba kommer til å bli en av 2020s matsnakkiser, er en spådom som analysebyrået Baum + Whiteman kommer med i deres årlige trendrapport.
Amba er laget av umodne (grønne) mangoer som saltes og settes i sola for å fermentere noen dager, for deretter å soltørkes. Dernest kokes fruktene med vann, sukker og krydder som til en chutney. Den er derfor både søt, syrlig og krydret og brukes som tilbehør til retter som falafel og shawarma. Den finnes i så vel Midtøstens som i det indiske kjøkken. I det vestlige moderne kjøkken finner den veien inn iblant annet sandwicher.
Baum + Whiteman forventer dessuten at 2020 blir året da shawarma virkelig tar av.
De spår også at churros kommer til å ta av og i mange ulike former. Mens vi er inne på det søte, så spås også baskisk brent ostekake å ta helt av. Denne ostekaken skiller seg fra andre ved at den ikke har noen bunn, men er laget av kremost, egg, sukker og fløte og stekes ved forholdsvis høy temperatur til den har en godt stekt overflate, men fortsatt er myk innvendig.
En annen trend som er vanskeligere å forstå er spam, ikke uønsket epost, men boksskinke. Kanskje det mest utrendy som tenkes kan, men i 202 er alt mulig. Navnet er slang for spiced ham, og norsk boksskinke, eller bogskinke, er ikke helt det samme, men begge er hermetisert svinekjøtt.
Om spam kommer til å ta over for pokè, er usikkert, men til felles har de at mattradisjonen stammer fra Hawaii. Spam brukes på de mest kreative måter, i sushi (ja, det stemmer) i stekt ris, i innbakte ostesmørbrød (patty melts) og med stekt egg.
Alger og sjøgress fortsetter sin seiersrunde. På grønnsaksfronten dukker celtuce opp; stilksalat, sellerisalat, aspargessalat eller kinesisk salat er andre navn på veksten som brukes mye i Kina og Taiwan. Den brukes rå, i wok, i pickles eller på grillen.
Pizza er langt fra 2019, men nå banes veien for alternative melsorter til bunnene.
Det meksikanske kjøkken slipper ikke taket. Mens tacos al pastor var greia i fjor, er birria sist ut av meksikanske tradisjonsretter som må prøves ut. Det er en langtidskokt svært aromatisk kjøttgryte, opprinnelig med geitekjøtt som får godgjøre seg med kanelstang, laurbærblader, hvitløk, urter og en solid dose chili. Derfor kan den ha en intenst rød farge, men ikke nødvendigvis sterk. Kjøttet deles opp og legges på stekte tacolefser og kokekraften serveres ofte i en kopp på siden.
En annen meksikansk ingrediens som er på full fart over dammen er papalo, en aromatisk urt som kan sammenlignes med en miks av koriander, ruccula og blomkarse. Den brukes i salater, og i cemitas poblana som er en burgersandwich laget av bricohebrød med sesamfrø og fylt med avocado, kjøtt, ost, papalo og salsa roja – meksikansk chilisaus.
Når vi snakker om mattrender i 2020, kommer vi ikke utenom kjøtt. Og om du skal spise kjøtt i 2020, velg for all del etisk korrekte slaktere. Og aller helst kjøtt fra pensjonerte melkekyr, altså 8-10 år eller eldre. Helst de som er foret med gress, og ikke kraftfor, selv om det er vanskelig i Norge.
Den viktigste langsiktige trenden som Baum + Whiteman trekker fram, er ikke uventet kjøtterstatninger. Ikea har blant annet kuttet ut alt kjøtt i USA (i Norge lever köttbullar fortsatt trygt selv om de har fått følge av både kylling- og vegetarboller).
Men trenden går dypere enn som så, nemlig gjennom å dyrke kjøtt i laboratorier med utgangspunkt i animalske celler.
På verdensbasis er en rekke store selskaper dypt involvert i dette forskningsracet som heies fram av kjente navn som Bill Gates og Richard Branson. Bakgrunnen for denne satsingen er kunnskapen om at USAs tre største kjøttprodusenters miljøavtrykk i 2016 er like stort som hele Frankrikes alene.
Dette er kunnskap som går rett hjem hos Greta Tunberg-generasjonen som er klar til å endre atferd.
Foreløpig er kostnadene skyhøye, men det forventes at man i 2021 kan produsere slike hamburgere til 10 USD stykket, som altså er mangfoldig mye mer enn prisen av en McDo i dag.
Et forhold som presser sterkt på denne utviklingen er spredningen av svinefeber i Kina som har ført til store nedslaktninger, og dermed et enormt etterspørselsunderskudd, hvilket er vanskelig å løse i et så tradisjonsbundet kjøkken som det kinesiske.
De unge opponerer også når det kommer til alkohol. Stadig flere (amerikanere) avstår fra å drikke, men vil gjerne ha smaken. Dermed har det oppstått et stort marked for fake drikke, alkoholfrie drikker som smaker som om de har alkohol, som vann med vinsmak, alkoholfrie gin tonics eller martinis. Eller alkoholfri moscow mule: Stoli Ginger Beer er et slikt produkt som nylig ble lansert i Norge. Navnet til tross er drikken uten alkohol, men det vet «bare» den som drikker den.
Baum + Whiteman har en teori om at de unge bytter ut alkoholen med CBD, men vil gjerne ha noe partylignende i hånda eller glasset når de er på fest.
Byrået spår samtidig at 2020 er året da biodynamiske viner for alvor slår gjennom. I USA er dette fortsatt viner som er forbundet med skepsis på grunn av månefasene, kuhornene og bruk av ulike remedier i homeopatiske doser. Heldig er vi som bor i Norge, for her er utvalget av slike viner veldig stort og godt.
