Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
At Chablis' vinmarker ligger på gammel sjøbunn med mengder av fossiler og dermed gir mye sjøpreg til den endelige vinen, er godt kjent. Men at det finnes en slik "sjø" også i høydedragene i italienske Marche, er kanskje ikke like etablert.
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
Men den lokale druen verdicchio som dyrkes i underområdet Matelica vokser i et jordsmonn som ikke står mye tilbake for den sagnomsuste Kimmeridge-kalken.
Det fossilrike mergeljordsmonnet i de relativt høytliggende åssidene med mye vegetasjon ble oppdaget av munker som på 1100-tallet måtte søke tilfukt i disse noe utilgjengelige kneikene som leder opp mot Appenninene. Her fikk de fred for barbarene og kunne etter hvert dyrke sin vin.
De oppdaget at jordsmonnet var godt egnet for vin med karakter. 
Og når verdicchio med sin naturlig høye syre fikk fotfeste i Marche, sørget den i kombinasjon med jordsmonnet for en særpreget vin.
Og en ganske annerledes stil enn druen vanligvis gir. For mesteparten av all verdicchio som dyrkes i fylket kommer fra Jesi, lenger ned mot Adriaterhavet. Bare hver tiende verdicchioflaske kommer fra Matelica, og Belisario er en dominerende aktør.
Mens det ikke alltid er positivt, er det det i denne sammenhengen. Belisario utnytter nemlig verdicchios potensial fullt ut og lager den i mange avskygninger.
Lettest tilgjengelig er Terre di Valbona Verdicchio di Matelica 2013 (91876) som er en superfrisk, fruktig og god vin med et lett og behagelig mineralpreg, ikke så ulik en muscadet. En deilig vin til reker, blåskjell og salater.
Langt mer kompleksitet er det i Belisaro Verdicchio di Matelica 2009 (91832) og ikke minst den noe mer vellagrete utgaven Belisaro Verdicchio di Matelica 2006 (57487) som ikke bare er laget av økologisk dyrkete druer, men som også har vært gjennom en spesiell prosess, hyperoksidering, som innebærer at mosten utsettes for oksygen slik at enkelte komponenter reagerer med oksygenet før gjæringen starter. Resultatet er acetaldehyd som når gjæringen starter konverteres til alkohol.
Men dette elementet som er helt naturlig i vin, men som normalt søkes minimert i en hvitvin, vil likevel prege duften og smaken til den endelige vinen. Acetaldehyd gir nemlig det vi kaller en oksidert aroma. I denne vinens tilfelle kan den sammenlignes med eplebiter som har ligget lenge fremme. Fordelen er at vinen blir stabil og ikke behøver tilsetning av svovel samtidig som mineralpreget kommer godt fram.
Særpreget er også Belisarios toppverdicchio som for øvrig var den første i sitt slag, som et forsøk på å vise at verdicchio hadde mer å by på enn å serveres fra den noe kitsche amforalignende flasken.
Cambrugiano Verdicchio di Matelica Riserva 2005 (57488) (ikke tilgjengelig akkurat nå - juli 2011) har mye karakter selv om den ikke har vært utsatt for denne samme brutale vinmakingen som sin lillebror. Den har derimot fått smake oksygenet gjennom delvis modning i fat. Men fatpreget er ikke påtakelig, snarere jobber det i bakgrunnen for å vise frem vinens store aromabredde.
Heller ikke dette er en vin for nybegynneren, da anbefales Terre di Valbona. Hvis du derimot er klar for å oppleve verdicchio grand cru, er dette vinen.
Ukens vin på mobilen - som MMS, SMS og WAP
bilde og fyldig tekst - én uke før publisering. Les mer her (klikk)
.png)
