I Sverige har man feiret Lucia-dagen siden sent på 1800-tallet, og det første luciatoget ble arrangert i Stockholm i 1927.
Med årene Lucia-dagen blitt vanlig også i resten av Norden. Her i Norge er det først og fremst skoler og barnehager som feirer dagen med levende lys, luciatog og lussekatter.
Den hvitkledde Lucia som absolutt ikke lenger må være en kvinne, er alltid et vakkert syn - med lys i håret, fulgt av terner, svenner og iblant også smånisser.
Den historiske Lucia
Den hellige Lucia av Siracusa ble født på 280-tallet på Sicilia. Historien forteller om en ung pike som ba til gud om at hennes dødssyke mor måtte bli frisk.
Lucia ble bønnhørt og som takk skjenket hun sine penger til byens fattige. Alle som ville fikk høre historien om morens helbredelse. Dette var før kristendommen hadde fått fotfeste på Sicilia og hennes fortelling falt de høye herrer tungt for brystet.
Den unge Lucia led martyrdøden 13. desember rundt år 300.
Den lengste natten
Da kristendommen kom til Norden flere hundre år senere gikk det som det ofte går, det gamle blandet seg med det nye.
Ta noen elementer fra katolisismen, litt gammel åsatro og en smule forvirring om hvem som var hvem av Lucia og Lucifer og Santa Lucias dag ble Lussi Langnatt, årets lengste og farligste natt.
At 13. desember var årets korteste dag stemmer med den julianske kalender. Den hadde bare ti måneder, med desember (deciembre-den tiende) som den siste.
Fra skummel natt til familiekos
Folketroen sier at dette var natten da Åsgårdsreien for over nattehimmelen, dyrene kunne snakke, og vann ble forvandlet til vin. For å holde vetter og all slags trollpakk og annen styggedom ute måtte man brenne lys natten gjennom og minst én i huset måtte våke.
Det ble også sagt at mørkemaktene holdt seg unna om en vakker ung jente i hvite klær og med lys i hendene gikk rundt huset mens hun leste dette verset:
I dag forbinder vi Santa Lucias dag mer med lun familiehygge enn skrømt. Den 13. desember feires stort sett med lussekatter og kakao med krem eller gløgg.
