Altura Saverio Rosso 2012 er en svært eksotisk vin med modne frukttoner og røykaktig mineralkarakter. Den er svært fyldig med veldig god friskhet og konsentrasjon og et lekkert følge til lam og vilt.
Der ingen skulle tru....
Vi snakker om en vin som minner om og konkurrerer med Ch. Musar i kvalitet, men som bare har det felles med libaneseren at den er laget på et sted hvor forholdene ikke lenger er ideelle for (moderne) vinproduksjon.
Denne rødvinen er sjelden vare siden Giglios vinproduksjon lenge sto i fare for å bli fortrengt av turismen. Et ikke ukjent fenomen, som i sin tur krever idealister som kjemper hardnakket mot markedskreftene.
Disse vinmarkene er også i ferd med å bli slukt av feriehusutbygging
Idealisten i dette tilfellet er den tidligere mattelæreren Francesco Carfagna som i 1985 hadde fått nok av storbyen Firenze og satset på å leve av å servere turister hjemmelaget vin og mat.
20 druesorter
Francesco og familien skaffet seg egne vinmarker i 1999. Siden mye av vinmarkene hadde ligget brakk lenge, måtte det nyplanting til. Og ikke bare
det, mye av terrassestrukturen måtte også gjenoppbygges. Vinmarkene er tett beplantet med 8500 planter per hektar. Utbyttet er svært lavt, ca 30 h/ha, hvilket forklarer den høye konsentrasjonen.
Mens jeg lot meg forføre av den røde, som er en surrealistisk miks av 20 ulike druesorter (canaiolo, sangiovese, ciliegiolo, grenaco, aleaticio, uve di spagna, mammolo, corinto nero, nero calabrese, trebbiano nero, malvasia, pizzutello, moscatellino, moscatellono biancho, moscatellono nero, biancone giallo, empolo grecanico og procanico) er det den hvite som er mest historisk.
Hvitvin med tanninbitt
Altura Ansonaco 2013 er laget av druen som på andre øyer er kjent som ansonica eller inzolia. Francescos utgave har tydelig naturvinpreg, det innebærer også det typiske fruktskallpreget, noe som kommer av druesortens tykke skall. Den har derfor et lett tanninbitt som rundes av med lagring eller også om den helles i en karaffel før servering.
Hvis du lot deg friste av vinen og ikke minst bildene, og lurer på hvordan du kommer deg til dette paradiset, så ligger altså Giglio en båttur fra Porto Santo Stefano utenfor Grosseto. Fly til Roma (eller Pisa) og deretter bil (eller buss) er den raskeste måten å komme dit på.
Ellers er øya kanskje mest kjent for tragedien da cruiseskipet Concordia forliste i fjæresteinene. En ting var at flere passasjerer døde, en annen hva utslipp av olje kunne få å si for det sårbare miljøet på en slik naturperle. Vraket av kjempeskipet ble for øvrig flyttet i 2014.
Altura Saverio dell'Isola del Giglio Rosso 2014
Italia
Altura Ansonaco dell'Isola del Giglio 2015
Italia